Uttalelser

Statement: Fight Militarization of the Nordic States

With class pride, we make public this statement regarding the ongoing process to incorporate Finland and Sweden more in the NATO-alliance under yankee-imperialist leadership. The russian imperialist war against Ukraine is being used to intencify the reactionization and militarization of the imperialist states of Finland, Sweden, Norway and Denmark. We strongly encourage propaganda actions with the slogans from the ci-ic.org and fight to broaden the front against russian imperialist war, yankee-dominion and the reactionization and militarization of the small imperialisms of the Nordic European countries.


Proletarians of all countries, unite!

JOINT STATEMENT

FIGHT THE MILITARIZATION OF THE NORDIC IMPERIALIST STATES!

The imperialists in the Nordic countries had barely recovered from the so-called “global financial crisis”, when in 2019 new crisis of over-production was already on its way, then aggravated by the so-called “corona crisis” and now by the war in Ukraine. The latest hits Finnish imperialism especially hard because of its strong economic relations with Russia. Norwegian imperialism, on the other hand, while is being hit by the Yankee-imposed sanctions, is also benefiting from them thanks to its oil industry. On the basis of the more and more acute crisis, these imperialisms are striving to not only maintain their positions in the oppressed nations, but also to advance in order to “solve” their crises.

One important context are the oppressed nations of the so-called “Eastern Europe”, that is semi-colonies formerly dominated by Russian social-imperialism and then usurped under the hegemony of Yankee imperialism since the 90s. Of special interest to the Nordic imperialisms are the Baltic states and Poland, where they have a firm economical grip, as illustrated by statistics concerning trade, capital exports and migration. Moreover, these oppressed nations in the Baltic Sea are incorporated in the Yankee-NATO’s “enhanced Forward Presence” (eFP) program and also, together with the Nordic countries and the Netherlands, in the British-led military co-operation called JEF (Joint Expeditionary Force). In addition, there is also some bilateral agreements on military issues among the Nordic and Baltic states, for example between Finland and Estonia.

However, the small imperialisms of the Nordic countries are not the only ones seeking to exploit these nations. Of course there are the superpower Yankee imperialism through NATO and other arrangements, and nuclear superpower Russian imperialism even more directly. Then there is also Germany, who wants to become a superpower, but is being restrained by Yankee imperialism. German imperialism has a strong economic position in large parts of the “Eastern Europe”, including in Poland, whereas in the Baltic states it is weaker in comparison to the Nordic imperialisms, especially Swedish, which has a monopoly on banking in the Baltics.

While in itself the Baltic Sea region is not the number one priority in the inter-imperialist struggle even in Europe, it has important military implications in connection to both the Arctic Ocean and the Continental Europe. The region is essential for Russian and German imperialisms, and thus, to undermine competition, also for Yankee imperialism. It is used in the projection of force, and to undermine each other in order to advance own position on a wider scale. In this sense, it is a lever.

That being said, seeking to contain the rise of Germany, for Yankee imperialism it is beneficial to support more collusion of the Nordic imperialisms in this area. This has also military implications, as Sweden and Finland, even as non-NATO states, have had important role to play in the North-European “security structure”, that is Pax Americana. It has been in this context that the Nordic imperialisms have deepened their military co-operation over the past years, known as NORDEFCO since 2019. They even have decided on a common “Nordic Combat Uniform System”! Also, Sweden and Finland signed the so-called “host-nation agreements” in 2015 with NATO. Now, the war in Ukraine is being used to step up the militarization of the reaction in all countries and to generate public opinion for NATO membership in Sweden and Finland, which before have tried to portray themselves as “neutral” or “non-aligned”.

The most imperialist and chauvinistic expression of this tendency to “Nordic co-operation” has been the nazi-fascist so-called “Nordic Resistance Movement”, which has openly advocated for a “United Nordic States”, maximally including a so-called Greater Finland (annexation of the Republic of Karelia). They are not the only reactionaries speaking against NATO, but there are others too. In Finland, where the reaction has generated a quite strong public opinion for NATO membership, there is exceptions, like the retired Commander of the Finnish Armed Forces has publicly stated his opposition to Finnish NATO membership, saying it is not good for the so-called “national security”.

At the same time, and irregardless of any future applications for NATO membership, all the Nordic imperialist states, without exception, are militarizing and increasing their collusion to advance their common interests, serving the Yankee objectives of destroying Russian imperialism as a nuclear superpower and of containing German imperialism from becoming a superpower. This way “our” imperialisms in the Nordic countries hope to gain something for themselves, as scavengers on what the Yankees prey. At the same time, we must not forget that the Nordic countries have inter-imperialist contradictions among themselves, contending on who gets to be the leading force among them. Moreover, being countries of the Second World they also have contradictions with Yankee imperialism, the sole hegemonic superpower in the world, which belongs to the First World, that of the super powers. Thus there is no real unity among thieves, only collusion based on common interests and contention inside it. The collusion is relative, the competition is absolute. On this basis their plans are condemned to fail.

We, the Communists-in-formation in our countries, oppose the plans of “our own” imperialisms. We are against the NATO membership, whether current or future, of our countries, and on the very same grounds we are against the Nordic military co-operation, which is proposed as a false “alternative” to NATO membership by the various opportunists in our countries. Moreover, we demand the end of all imperialist military co-operations in the region and elsewhere, including the withdrawal of “our” troops, which are now operation in several Third World countries, and we oppose the spending of fortunes on more imperialist militarization.

Instead we struggle for World Proletarian Revolution, for a United Socialist States of the World. Particularly we struggle for socialist revolutions in our countries and to support democratic revolutions in the Baltic countries, as part of and in service for the World Revolution. For these ends we struggle for the reconstitution of Communist Parties and for the unification under Maoism of the International Communist Movement. To support this, we are in favor of an international anti-fascist and anti-imperialist united front. We want to, have to and are going to merge the two mighty currents: international proletarian movement, which is the command, and the national liberation movement, which is the basis. We recall and hold high the slogans put forward by Chairman Mao:

“Marxist-Leninists [today, Marxist-Leninist-Maoists] of all countries, unite! Revolutionary peoples of the whole world, unite; overthrow imperialism, contemporary revisionism and all the reactionaries of the different countries!”

We proclaim:

Down with NATO and Nordic military co-operation!

Proletarians of all countries and peoples of the world, unite!

For the unification of the International Communist Movement!

April 21st, 2022

Signatories:

Red Front (Norway)

Maoist Committee (Finland)

Standard
Uttalelser

Rød Front – Opprop for en kjempende 1. mai!

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Opprop for en kjempende 1. mai!

For en rød, proletarisk og internasjonalistisk kampdag
mot imperialisme, krise og represjon.

1. Rød Front oppfordrer alle revolusjonære, alle røde arbeidere, kvinner og all rød ungdom, til å markere første mai som en kampdag mot imperialisme og reaksjon, for internasjonal solidaritet og sosialistisk revolusjon. Vi oppfordrer til å trosse alle former for represjon og sosialdemokratisk svik, og til å ta til gatene for å markere vår klasses fremste kampdag. Vi sier «UT PÅ GATA 1. MAI!» – for å heise den røde fane, for kamp og motstand, for vår klasse – proletariatet – og for verdens undertrykte folk, midt i denne katastrofale verdenssituasjonen som rammer verdens fattigste så brutalt.

2. Vi henvender oss til alle revolusjonære, alle klassebevisste arbeidere, alle kjempende kvinner og alle røde ungdommer, alle antiimperialister og demokrater, og vi ber dere slutte opp om slagordet «ARBEIDERE OG UNDERTRYKTE I ALLE LAND, FOREN DERE!». Det er et slagord som uttrykker den store historiske oppgaven vi har foran oss. Vår klasse må, gjennom en fast allianse med folkemassene i de undertrykte landene, feie imperialismen, revisjonismen og reaksjonen vekk fra jordas overflate. Med nydemokratiske revolusjoner, sosialistiske revolusjoner og kulturrevolusjoner vil proletariatet etablere sin makt med folkekrig, og fortsette kampen for å befri hele menneskeheten fra alle former for undertrykking og utbytting. Hovedmotsigelsen i dagens verden går mellom imperialistene og de undertrykte landene, og slagordet som forener proletariatet med verdens undertrykte folk, reflekterer denne hovedmotsigelsen.

3. Gjennom revolusjoner vil vi nå kommunismen, det klasseløse samfunnet, uten nød og sult, hvor alle behov tilfredsstilles i en ny verden som er den fullstendige motsetningen til dagens verden. I dag er verden et helvete for hundretalls millioner. I dag hersker blodtørstige mordere, men i morgen vil proletariatet herske og et nytt samfunn vil reise seg på ruinene av det gamle. En ny orden vil vokse fram, uten fattige og rike, og kommunistene vil kjempe uselvisk og uten stans for dette storslåtte målet. Kommunismen er ikke bare en mulighet, den er en historisk nødvendighet som må avløse dagens råtnende sosiale system, et system som har vridd seg i dødskramper i mer enn hundre år allerede, et system som framstår mer og mer som et levende lik, som etterlater seg død og fordervelse hvorhen det går.

4. Den bestående orden, det imperialistiske systemet, er råttent inn til beinet. Det fremste uttrykket for råttenskapen er USA-imperialismen, som vi tydelig kan se er en kjempe på leirføtter. USA er verdens eneste hegemoniske supermakt, som kan spre død over hele jorda, men de siste årenes kriser, opptøyer og politiske uro, medregnet kongresstormingen i januar, viser hvilke enorme problemer USA har viklet seg inn i. Videre skjerpes konfliktene mellom imperialistene i hele verden, og vi ser det også i Nordområdene som Norge er en del av. Som nær alliert av USA, gir den norske regjeringen stadig flere baser til USA-imperialismen. De gir dem stadig mer spillerom for US Marines, atomubåter og bombefly. Som et håndslag til verdens undertrykte folk, særlig i Afghanistan og Irak, reiser vi derfor slagordet «YANKEE GO HOME!». Dette er særlig aktuelt med tanke på den nye baseavtalen mellom den norske regjeringa og USAs militære, deres bombefly og marinesoldater i Trøndelag, og deres atomubåter i Troms.

5. Krisa i kapitalismen begynte å vise seg allerede i 2019, og var varslet i flere år. I realiteten hadde faktisk store deler av verdens økonomier slett ikke kommet seg etter krisa i 2008, og slik kan krisa vi nå er inne i forstås som en fortsettelse av denne. Imperialistene har deretter, på kynisk vis, brukt viruset til å fremme sine egne økonomiske, politiske og militære mål. Med pandemien som påskudd, kunne de imperialistiske lederne utløse den nødvendige «korrigeringen» som krise og resesjon er for den kapitalistiske økonomien. I de imperialistiske landene fremmer de statsmonopolistisk kapitalisme, med enorme statlige «krisepakker» direkte til de største monopolselskapene. Tusenvis av mennesker sulter ihjel hver eneste dag, men verdens rikeste har økt sine formuer enormt. Begge deler er direkte følger av krisa og krisehåndteringa. De ti rikeste i verden har økt sine formuer med 540 milliarder dollar. Regninga betales av massene. Titusener har mistet jobben eller blitt permitert i Norge. Staten åpner lommene for de rikeste, men varsler samtidig at kuttene i velferden vil fortsette og også bli intensivert i årene som kommer, blant annet ved å få folk til å jobbe lenger. Det må reises kamp mot kuttene, for at kapitalistene skal betale sin egen krise.

6. Hånd i hånd med krisa iverksettes represjonen. I alle land uten unntak har regjeringene iverksatt tiltak under påskudd av pandemien, som fører til mer overvåking og mer polititrakassering. Politisk brukes pandemien til å samle mer makt hos regjeringene, på bekostning av parlamentene. Dette kjennetegnet på fascisme, utvikles med små skritt i alle de såkalt borgerlig-liberale landene, også i Norge. Militært brukes pandemien til å øke tilskuddene til voldsapparatet, samtidig som statene ikke finner penger til helsevesenet. Militariseringa av de imperialistiske statene når nye høyder, med stadig nye øvelser, nye baser og massiv propaganda for å rekruttere til de væpna styrkene. Vi ser alt dette også i Norge, som videreutvikler samarbeidet med USA, samtidig som norske spesialstyrker etablerer seg med en fast base i Jordan.

7. Massene svarer med «KJEMP OG GJØR MOTSTAND!» over hele verden. Allerede i 2019 så vi en bølge av folkelige protester som knapt har sidestykke i verdenshistorien, blant annet med protestbølgen i Latin-Amerika og de «gule vestene» i Frankrike. På tross av alle slags pandemitiltak og all mulig represjon, var 2020 også et år som sto i kampens tegn! Også dette året bølget protester og kamper over jorda, blant annet som følge av opptøyene i USA som i første omgang rettet seg mot politiets stadige drap, særlig drap av svarte proletarer. Også i et av verdens mest stabile land – Norge – betydde 2020 de mest militante kampene på flere tiår. Igjen og igjen gikk proletarisk ungdom i spissen for militant kamp mot muslimhetsende fascister og deres beskyttere i politiet. Dessuten reiste enorme protester, med titusenvis av deltagere, seg under slagordet «Black Lives Matters». Selv i Norge kan vi altså se at det brygger opp til storm, og at verdensrevolusjonen er i ferd med å gjøre et nytt sprang framover.

8. I år er det 150 år siden Pariserkommunen, 100 år siden Hammerfestkommunen og 100 år siden stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti. Pariserkommunen var første gang proletariatet tok makta og etablerte sin egen regjering. Hammerfestkommunen var et opprør hvor massene i Hammerfest overtok byen, og hvor deres makt måtte fortrenges av soldater sendt av den norske regjeringen. På forskjellig vis, og i forskjellig skala, er de begge eksempler på at proletariatet vil og kan gripe etter makta, ved å knuse den gamle staten og bygge en ny stat. De er også eksempler på at vi ikke kan holde på den og utvikle den uten vårt eget parti. Marx og Lenin dro denne lærdommen, og Lenin utviklet tesen om et parti av en ny type og organiserte bolsjevikpartiet. Dette ledet til at det ble konstituert partier over hele verden. Stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti i 1921 markerte et vendepunkt for Kina. Et land som var revet i filler av imperialismen, hvor massene levde i den største elendighet, et land preget av sult, nød, narkotika og prostitusjon, kunne reise seg og knuse fiendene under partiets storslåtte ledelse. Massene reiser seg stadig til kamp og motstand, men bare under ledelse av proletariatets fortropp, kan kampen munne ut i seier.

9. Kinas Kommunistiske Parti kunne lede massene til seier ved å forene marxismen-leninismen med den konkrete revolusjonen i Kina. Ved å anvende idelogien konkret i revolusjonen, skapte de kinesiske folkemassene under partiets og Mao Zedongs ledelse, først Mao Zedongs tenkning, som igjen ga opphav til maoismen. Dette nye, tredje og uovervinnelige stadiet av proletariatets egen ideologi, er et mektig våpen i vår klasses hender. Vår ideologi er vårt verdensbilde, vårt verktøy for å forstå verden. Bare ved hjelp av denne kan vi forstå historiens utviklingslover, og hvordan vår klasse kan gripe, forsvare og utvikle sin makt, med revolusjonær vold. For å uttrykke denne nødvendigheten må vår røde fane med hammer og sigd reises på gater og torg på 1. mai, fordi bare under denne fanen vil proletariatet seire.

10. Foran denne dagen, foran 1. mai 2021, erklærer vi igjen at det er nødvendig å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som et maoistisk parti. Vi erklærer igjen at vi trenger partiet for å initiere folkekrigen i Norge som en del av, og i tjeneste for, den proletariske verdensrevolusjonen. Vi erklærer igjen at maoismens fane må reises i spissen for den nye bølgen av verdensrevolusjon. Vi ser allerede konturene av dette på alle verdens hjørner. Vi hilser de fire folkekrigene i Peru, Tyrkia, India og Filippinene, som sammen utgjør aksen i verdensrevolusjonen. De er våre fire lysende fakler, de er fire skinnende røde faner, for verdens arbeidere og undertrykte. Vi oppfordrer innstendig alle revolusjonære til å kaste seg ut i kampen for en rød 1. mai.

Heder og ære til det internasjonale proletariatet – lenge leve 1. mai!

Leve Pariserkommunen 150 år og Hammerfestkommunen 100 år!

Leve 100-årsjubileet for Kinas Kommunistiske Parti!

Leve maoismen – knus revisjonismen!

Seier til folkekrigene!

Rød Front, april 2020

Standard
Uttalelser

Rød Front – Ut på gata 8. mars!

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Ut på gata 8. mars!

1. Rød Front oppfordrer alle revolusjonære aktivister og alle støttespillere for den revolusjonære bevegelsen til å aktivt delta i 8. mars som en proletarisk kampdag for kvinners rettigheter, internasjonal solidaritet og sosialistisk revolusjon, samt å markere dagen med aktiviteter før og etter.

2. På selve 8. mars oppfordrer vi de som kan til å slutte opp om og delta iherdig i Kampkomiteens markeringer. Følg med på Kampkomiteens nettside for informasjon om deres aktiviteter.

3. Før 8. mars oppfordrer vi til å sette opp veggavisene som ble lagd i 2019 for å hedre kvinnelige kommunistiske ledere. Tjen Folket Media har publisert tekster om 10 kvinnelige kommunistiske ledere fra en rekke forskjellige land og epoker. De er med kommunistene i vår kamp, så lenge vi bærer deres bidrag og tanker videre som eksempel til etterfølgelse og til veiledning av vår praksis. Disse avdøde kameratene gir også det viktige perspektivet om at den revolusjonære bevegelsen må fostre og herde kvinnelige kommunistiske ledere.

4. Vi oppfordrer til møter og aktivisme under følgende paroler: «Knus kvinneundertrykkinga!», «For en klasselinje i kvinnebevegelsen!» og «Proletarisk feminisme for kommunismen!».

5. Hvorfor knuse kvinneundertrykkinga? Vi løfter her fram at kvinneundertrykkinga ikke er et avslutta kapittel. Den oppsto sammen med privateiendommen og klassene, og er i dag blitt vevd sammen med den kapitalistiske imperialismen. Kvinner utsettes systematisk for patriarkal kontroll og vold. Kvinneundertrykkinga viser seg økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk. Den viser seg både i ulik lønn, i kroppsidealer og myter om en «svak feminitet». Patriarkatet er en realitet, og ingenting reaksjonært faller av seg selv. Patriarkatet må bekjempes, knuses og feies vekk fra jordas overflate.

6. Hvorfor en klasselinje i kvinnebevegelsen? Perus Kommunistiske Parti og deres grunnlegger José Carlos Mariátegui slo fast at siden kvinner deler seg på klassene, deles kvinnebevegelsen politisk. Det vil finnes en borgerlig-reaksjonær retning, en småborgerlig-sentristisk retning og en proletarisk-revolusjonær retning. Der borgerskapet eller småborgerskapet dominerer, dominerer deres ideologi og politiske kampsaker. Dermed får vi borgerlig feminisme for kvinnelige bombeflypiloter til imperialismens kriger. Vi får småborgerlig feminisme for skattelette til de som har hushjelp, eller for radikalistisk splittelse og sekterisme. Den proletariske feminismen derimot har klassestandpunkt for proletariatet. Det innebærer å utvikle kvinnekampen blant de dypeste og bredeste kvinnemassene, for virkelig likestilling, mot imperialismen, mot reaksjonen, mot vold mot kvinner, for høyere lønn og mot velferdskutt, og, hovedsakelig, for den sosialistiske revolusjonen og kommunismen.

7. Hvorfor proletarisk feminisme for kommunismen? Kvinnenes historiske nederlag, slik Friedrich Engels formulerte det, var et resultat av oppståelsen av privateiendom og klassedeling. Den arbeidsdelinga som fantes i det urkommunistiske fellesskapet ble erstattet av en patriarkalsk og fremmedgjort arbeidsdeling, der kvinnekroppen ble mannens eiendom. Den moderne kvinneundertrykkinga er vevd sammen med imperialismen. Blant de dypeste og bredeste massene av fattigbønder og proletarer er kvinner overrepresentert. Kapitalistene sår splid blant arbeidsfolk med utgangspunkt i kjønn og kvinnelønna holdes lavere. Kapitalister tjener penger på skjønnhetsindustri og seksualisert vold mot kvinner i form av porno og prostitusjon. Bare revolusjon kan oppheve kapitalismen og dermed legge til rette for et klasseløst samfunn uten privateiendom og kvinneundertrykking. Kvinnekampen må føres videre gjennom revolusjonen og sosialismen helt fram til det kommunistiske samfunnet, der fremmedgjort arbeidsdeling og klasser er vekk for alltid.

8. Etter 8. mars oppfordrer vi alle revolusjonære til å studere marxismen og kvinnespørsmålet, særlig “Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen” fra Perus Kommunistiske Parti, “Filosofiske retninger i den feministiske bevegelsen” av den indiske maoisten Avanti og “Marxisme og kvinnefrigjøring”, som er et utvalg av tekster av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao om kvinnespørsmålet.

Proletarisk feminisme for kommunismen!

Fram for kampdagen 8. mars!

Rød Front, mars 2021

Standard
Uttalelser

Lær av formann Gonzalo!

Proletarer i alle land, foren dere!

Lær av formann Gonzalo! 

Formann Gonzalos tale skinner gjenstridig for hele verden som et allmektig kampvåpen. Vi, de marxist-leninist-maoistiske partiene og organisasjonene i hele verden, hilser i anledninga av et nytt jubileum for denne historiske begivenheten, i de stormfulle tidene vi lever i, med revolusjonær optimisme til vår klasse, det internasjonale proletariatet og verdens folk.   

Vi anser det som en nødvendighet, i samsvar med det som blir sagt ovenfor, i disse tider med stor uorden, å stadfeste oss sjøl i den fulle gyldighetene til formann Gonzalos tale og i gyldigheten til marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoisme, med formann Gonzalos universelt gyldige bidrag, dermed bidrar man til forsvaret av formann Gonzalos liv og helse, uatskillelig knytta til kampanjen for maoismen, som del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. 

Vi vil og må vektlegge det store framsynet som formann Gonzalo manifesterte i sin tale, siden han rettferdig og korrekt forutså utviklinga av den nye store bølgen av proletarisk verdensrevolusjon. Han forutså at maoismen vil lede denne nye store bølgen og hvordan den vil bli legemliggjort mer og mer, av flere og flere kommunister som generer deres kommunistiske partier, i flere og flere land, hvordan den vil bli materiell vold når den sjøl er legemliggjort av verdens folk.

«Til slutt, hør på dette. Som vi ser i verden, marsjerer maoismen ustoppelig fram for å lede den nye bølgen med proletarisk verdensrevolusjon. Hør godt etter og forstå! De som har ører, bruk dem. De som har forståelse, og det har vi alle, bruk den! Nok tull! Nok uklarheter! La oss forstå det! Hva utfolder seg i verden? Hva trenger vi? Vi trenger at maoismen blir legemliggjort. Den legemliggjøres gjennom å generere kommunistiske partier for å drive og lede den nye store bølgen av proletarisk verdensrevolusjon som er på vei.

Alt de fortalte oss, den tomme og tåpelige praten om den sagnomsuste “nye epoken med fred.” Hvor er den nå? Hva med Jugoslavia? Hva med de andre stedene? Det er en løgn, alt ble politisert. I dag er det kun én realitet; de samme pådriverne til første og andre verdenskrig forbereder nå en tredje ny verdenskrig. Vi bør vite dette, og at vi som barn av en undertrykt nasjon er en del av opprøret. Vi kan ikke tolerere dette! Nok imperialistisk utnytting! Vi må gjøre ende på dem! Vi er av den tredje verden, og den tredje verden er grunnlaget for den proletariske verdensrevolusjonen, på én betingelse; At de kommunistiske partiene fører og leder. Dette er hva vi må gjøre!» – Formann Gonzalos tale den 24. september 1992.

Er det ikke akkurat som dette? Det er det! Uavhengig av begrensningene det kan være, uavhengig av ulikhetene i utviklinga av den revolusjonære situasjonen i våre respektive land, ser vi hvordan maoismen i Latin-Amerika har gått fra en gnist til en steppebrann. Vi ser i USA hvordan en ung garde i hjertet av den eneste hegemoniske imperialistiske supermakta, bærer kampplikten på skuldrene sine og marsjer fram forent med massene. I det gamle Europa ser vi hvordan partier og organisasjoner utvikler seg i retninga av å gjøre et sprang i rekonstitueringa av kommunistpartiene og utvikle de nødvendige dype røttene i massene, vi ser verken sist eller minst, men først og fremst folkekrigene i Peru, India, Tyrkia og Filippinene – marxismen-leninismen-maoismens strålende fakler for det internasjonale proletariatet og verdens folk. Maoismen er kommandoen av den proletariske verdensrevolusjonens nye store bølge, og den blir det mer og mer. Vi ser hvordan utbytting og undertrykking skaper motstand. Det er en lov. Vi ser mer og mer hvordan nødvendigheten av å feie vekk imperialismen og reaksjon fra jordas overflate møtes.

Vi ser alt dette, hvis vi bare  ikke lukker øya våre. Vi hører kampropet “Det er rett å gjøre opprør!” fra koret av milliarder av verdens folk, som ikke vil leve som de har gjort før, hvis vi bare ikke vender det døve øret til.

Vi hører kampropet i kampene for nasjonal frigjøring som blir ført i Vest-Asia (den utvida Midt-Østen) og Afrika. Vi ser det i massenes eksplosivitet i Latin-Amerika. Vi hører det i opprøret mot kinesisk sosialimperialisme og russisk imperialisme. Vi hører det i kampene og demonstrasjonene som finner sted i hjertet av Yankee-imperialismen. Vi hører det i kampene til ungdommen i forskjellige europeiske land, som blusser opp igjen og igjen. Vi hører det i arbeiderbevegelsene, streikene og de store masseprotestene i forskjellige europeiske land som blusser opp igjen og igjen.

I India har massenes lidelse og represjonen mot dem nådd et uutholdelig nivå. Mot denne situasjonen har Indias Kommunistiske Parti (maoistene) resolutt utvikla den nydemokratiske revolusjonen gjennom den uovervinnelige folkekrigen for å knuse den gamle reaksjonære staten, imperialismen, byråkratisk-kapitalismen og halv-føydalismen. I Latin-Amerika generer krisa en ny bølge med masseprotester som gjør at de sanne marxist-leninist-maoistiske revolusjonære gjør framskritt i konstitueringa/rekonstitueringa av de militariserte kommunistpartiene, og forbereder nye kraftfulle sprang.

Vi går inn i en ny periode med revolusjoner! En ny periode innen den proletariske verdensrevolusjonens strategiske offensiv, som blei åpna av folkekrigen i Peru. Vi forstår denne karakteristikken av den nye situasjonen som klassekampen inntar internasjonalt, som veldig gunstig for verdensrevolusjonen, generert fordi den er konkretisert i korrespondansen av utviklingen i den objektive situasjonen med framstega i oppgava om å rekonstituere kommunistpartiet, som nødvendigvis tar form i initieringa av nye folkekriger og den seierrike utviklinga av den nye store bølga av proletarisk verdensrevolusjon.

Oppgava foran oss er å forene de to store styrkene: Bevegelsen til det internasjonale proletariatet som skjer i hele verden og de nasjonale frigjøringsbevegelsene generert i de undertrykte nasjonene, for å slippe løs en kraftfull storm som vil kulminere i verdensfolkekrigen og begrave imperialismen. Ved å gjøre så, trosser man alltid faren for å konvergere med en eller annen imperialistisk makt. Dermed er det nødvendig å bekjempe imperialismen, verdensreaksjonen og revisjonismen på urokkelig og uforsonlig måte.

Det er ubenektelig at dette systemet går mot sin undergang. Forråtnelsen av imperialismen fortsetter hver dag. Imperialismen i hele verden er i sin allmenne krise. Dens råttenhet er enda mer skjerpa i de undertrykte nasjonene der halv-kolonialismen, byråkratisk-kapitalisme og halv-føydalismen er under økende press og er mindre og mindre i stand til å være den nødvendige støtten til det imperialistiske verdenssystemet.

Imperialistene søker en vei ut av deres situasjon, de slår ut i desperat elendighet, dvs. mere ledtog og strid. De bruker koronapandemien til å konfrontere den kommende gigantiske økonomiske krisa og massenes eksplosivitet med økonomiske tiltak og verdensomspennende unntakstilstand, uten presedens, som skaper en faktisk krigstilstand. Mens de reaksjonære i forskjellige land genererer sterkere sentralisering av absolutt maktutøvelse gjennom “Nødhjelp til bedrifter” og “helseprotokoller”, rammer pandemien særlig hardt helsa og livet til millioner av de dypeste og breiseste massene på grunn av selve systemet, privatiseringspolitikken de siste tiåra og deres egne “helseprotokoller”. Den folkemorderske karakteren til imperialismen blir dermed klarere: Dens utenkelige ondskap og vilje til å gjøre hva som helst. Samtidig står imperialismen imidlertid foran ei gigantisk krise, større en den store depresjonen i 2008. Enda mer reaksjonisering og militarisering av den reaksjonære staten. Mer vold, mer terror, mer fratakelse av friheter, rettigheter, ytelser og annet som massene har erobret ved hard kamp. Mer sentralisering av den reaksjonære statsmakta for å bruke den mot revolusjonen. Det er de økonomiske og politiske forholda som utvikles som en del av imperialismens forråtnelsesprosess. Stormsentra til verdensrevolusjonen er de undertrykte nasjonene, vi må alltid huske dette, og de oppfyller denne rollen mer  og mer bevisst. Vekta av massene vil bestemme revolusjonen og denne vekta ligger i de undertrykte nasjonene, som svarer til revolusjonen som hovedtendensen og til hovedmotsigelsen.

Yankee-imperialismen, som den eneste hegemoniske supermakta, er spesielt ramma av den allmenne krisa og av den pågående overproduksjonskrisa. Motsigelsene der, som overalt, skjerpes mer og motsigelsen mellom massene og den imperialistiske staten kommer til uttrykk i motsigelsen mellom massene og regjeringa. Derfor, er det kommende valget avgjørende for yankee-imperialismen. De trenger en ny regjering som har (tilsynelatende) “legitimitet” med en høyere valgdeltakelse i en større grad enn før. I denne sammenhengen, er det viktig å understreke at Donald Trump er en motbydelig reaksjonær, men han er ingen idiot. La oss ikke glemme at det er en kontinuitet innenfor Trump administrasjonen, særlig finansminister Mnuchin. Dette er det politiske beviset for at Trump ikke er sinnssyk, men en representant av en fraksjon i yankee finanskapitalen. Han leker nå med ilden for å vinne valget. Dette er hans måte å mobilisere folket for valget. Hans motpart Biden gjør ingenting annerledes, direkte støttet av revisjonister og opportunister av alle farger, som Bob Avakian og andre, men han prøver å selge andre eventyr til massene. For proletariatet og folket i USA, særlig svarte folk, kvinner og migranter, så er det nok ei gang et spørsmål om å velge hvem som skal tråkke på dem de neste åra.

I Hviterussland ser vi et fascistisk regime, som massene gjør opprør mot – massenes rettferdige opprør er, uten ekte lederskap, brukt til å pålegge reaksjonære mål – økonomisk, politisk og militært, hovedsakelig dominert av Russland, en halv-koloni av russisk imperialisme og nødvendig for den. Så det er klart at det imperialistiske Russland er alene i Øst-Europa: Etter Georgia, Moldova, Ukraina og nå Hviterussland, undergraves legitimiteten av dens hegomiske rolle i dens regionale område. Oppløsningsprosessen av den tidligere Sovjetunionen gjennom revisjonismens sammenbrudd er langt fra over. I tillegg til dette er det vanskeligheter i deres indre anliggender: Deres egne protestbevegelser i Sibir og andre områder, de kommende regionsvalga og den endeløse kostnaden av deres intervensjon i Krim og situasjonen i Donbass. NATO-alliansen, leda av yankee-imperialismen, går inn for en langtidsstrategi om å omringe Russland. All manipulasjon av russisk imperialisme i konfliktsonene langs de indre linjene til den russiske imperialismen må bli sett på som en mottiltak til denne strategien. Dette er viktig. Russisk imperialisme kan ikke gi slipp på Hviterussland uten å lide et strategisk nederlag, som vil true dens eksistens. Følgelig er en løsning på dette spørsmålet umulig uten krig. Yankeene og Forbundsrepublikken Tyskland (BRD), samt resten av NATO-medlemmene har ingen interesse av en krig med russisk imperialisme akkurat nå. Vi forstår at: Enhver demagogi om forsvaret av “demokrati og menneskerettigheter” kan ikke føre til noe mer enn en relativ framgang i den taktiske posisjonen til yankee-, tysk- og fransk-imperialisme. Derfor er  overføringa av yankee-tropper til Polen også er en manøver innenfor en langtidsplan og ikke en taktisk manøver for å provosere fram en umiddelbar krig.

I det utvida Midt-Østen, etter yankee-imperialismens nederlag i Syria, hvor de fortsatt har kontroll over et militærstrategisk oljeproduksjonsområde med støtte fra deres lokale lakeier, for å unngå direkte konfrontasjon med den russiske imperialismens tropper, faller de tilbake til deres gamle imperialistiske politikk. De følger politikken om “å la de innfødte slå de innfødte”, samtidig som de gjør framgang i å omringe Iran, prøve å utvikle krig mot Iran som en religionskrig mellom de lokale (“sunni-muslimer”) lakeiene mot “shia-muslimene” i Iran, dens allierte i regionen som Syra osv..

Innenfor EU, fortsetter BRD utviklinga som en ledende imperialistisk makt. Den er økonomisk dominant og får dermed en viss innflytelse i utviklinga av klassekampen i Vest-Europa. Dette er stemmer spesielt i håndteringa av den pågående overproduksjonskrisa, hvor den tyske imperialismen forbereder seg på å videreutvikle sin ledende rolle på bekostningen av dens konkurrenter og de undertrykte nasjonene som er inkorporert innenfor EU.

I Sør-Kinahavet, utfører USA-imperialismen deres plan om å dempe kravene til de kinesiske sosialimperialistene om å gjøre Kina til en regional hegemonisk makt. De prøver bevisst å undergrave Kinas evne til å gjengjelde med atomvåpen. Sammen med deres allierte i regionen, har de stasjonert et økende antall atombevæpnede marine-, ubåt- og luftvåpenstyrker på militærbaser nært Kina. Siden svikten i INF-traktatene i 2019, har USA forsøkt å utplassere konvensjonelle landbaserte kort og langdistanse missiler i Asia- og Stillehavsregionen for å motvirke Kinas såkalte anti-adgangs og områdebenektelse (A2AD).  En slik utvikling, om utført vil reise bekymringer i Kina om overlevelsen av dets atomstyrker, dermed ville yankee-missiler utplassert nær Kina forbedre USAs evne til å utføre et konvensjonelt slag mot kinesiske atomstyrker, inkludert mobile styrker. Det er med disse forholdene til grunn at Trump krever en ny avtale med russisk imperialisme, kinesisk sosialimperialisme og andre atommakter for en ny avtale for “begrensning av atomvåpen og ballistiske prosjektiler”. Han er ute etter å pålegge det de ellers ville ha vunnet i andre scenarier på forhandlingsbordet.

En ting trenger å bli sagt klart, de internasjonale forholda er strålende! Hva som må gjøres er å sette politikken i kommando, dvs. å anvende ideologien til det internasjonale proletariatet, marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, med formann Gonzalos universelt gyldige bidrag på klassekampen. Realiteten krever kreative anvendelser for å gi svar til nye spørsmål. Dette betyr også at kamerater må tenke mer for å være i stand til å svare på disse spørsmåla. Det krever fleksibilitet i mange henseender og samtidig fasthet i prinsippene.

Det er stor uorden i verden. Det er fantastisk! Fordi bare fra stor uorden kan en ny storslått orden dukke opp, og det vil den. 

Leve 28-årsdagen for formann Gonzalos tale!

Foren dere under maoismen! 

Lær av formann Gonzalo! 

24. september 2020

Perus Kommunistiske Parti

Revolusjonær Kjerne for Rekonstituering av Mexicos Kommunistiske Parti

Komiteene for Grunnleggelse av (maoistiske) Østerrikes Kommunistiske Parti

Brasils Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)

Chiles Kommunistiske Partis Røde Fraksjon

Ecuadors Kommunistiske Parti – Røde Sol

Maoistisk Komité i Finland

Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge 

Colombias Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon) 

Komiteen for Rekonstituering av USAs Kommunistiske Parti

Komiteen Røde Fane, Tyskland

Standard
Uttalelser

To the Communist (Maoist) Party of Afghanistan

Proletarians of all countries, unite!

June 30, 2020

To the Communist (Maoist) Party of Afghanistan.

Dear comrades,

In memory and grief over the death of Comrade Zia, Serve the People – Communist League of Norway greets the Central Committee of the Communist (Maoist) Party of Afghanistan, the leaders, cadres and militants, the proletarians and masses that struggle under its leadership.

Comrade Zia, as founding chairman of your Party, the vanguard of the proletariat of Afghanistan and the heroic popular masses of this country, died from a heart attack at the age of 68. We know his heart was always beating for the revolution and for the proletariat. His heartbeats will forever pulsate in the struggle for the Party and for the World Proletarian Revolution. He gave his life to the revolution, to the party, to the proletarian and popular struggle, for new democracy, socialism and shining communism. His life and work changed the web of matter and relations in this world forever. Comrade Zia is immortal.

The communists and revolutionaries of Norway send our profound greetings to the toiling masses of Afghanistan. The imperialist old state of Norway has for decades participated in the yankee occupation and intervention in Afghanistan. We condemn the imperialists, and we salute the resistance!

In the face of occupation, heroic fighters of the peoples of Afghanistan have risen against imperialism. We know this to be the preludium to the Glorious People’s War in Afghanistan, the war of the masses that will be waged under the direction of the Communist Party, under the banner of Maoism. In this People’s War, we know Comrade Zia will be marching in the eternal columns of the martyrs of the International Communist Movement.

Long live Marxism-Leninism-Maoism, principally Maoism!

Forward on the path of People’s War!

Eternal honour and glory to Comrade Zia!

Comradely,
Serve the People – Communist League of Norway
Central Leadership

Standard
Uttalelser

Legg vekk illusjonene og kast dere inn i kampen!

Proletarer i alle land, foren dere!

Legg vekk illusjonene og kast dere inn i kampen!

Vi visste det allerede, vi følte det allerede i kropp og sjel, at denne gamle verdenen ikke er annet enn et helvete for det internasjonale proletariatet og verdens folk. Vi visste allerede det som de siste månedene har blitt klart. Selv den mest naive drømmeren som hittil har vendt det blinde øyet til, ser nå samtlige illusjoner om det imperialistiske verdenssystemet falle fra hverandre og gå opp i røyk.

Den feilaktig navngitte “koronakrisa”, som mest av alt fortærer de fattigste og svakeste, er et resultat av flere tiår med systematisk og gradvis forfall i massenes offentlige helsetjenester, og systemer for forebygging og beredskap i tilfelle katastrofer — til tross for at enhver ny pandemi varsler en verre i framtida — som følge av de gamle imperialistiske statene og de byråkratkapitalistiske statene, og iverksettelsen av deres “privatiserings”-planer for å underordne disse under egen vinning og profitt. Dette er grunnen til at sykehusene ikke har kapasitet til å ta seg av pasientene under epidemier og nødsituasjoner, grunnen til at det mangler helsepersonell og maskiner, utstyr og forsyninger; og det er grunnen til at det er en manglende interesse for og stadige forsinkelser innen forskning og utvikling av nye vaksiner og medisiner til å bekjempe epidemiene som påvirker overlevelsen til de breie massene i verden; det er grunnen til at varslingssystemene ikke fungerte, og grunnen til at verken Kina eller USA, Spania, Italia eller noe annet land, da COVID-19 allerede herjet i Kina i november 2019, iverksatte tiltak umiddelbart, for å “ikke skade økonomien”. Dette er den oppsummerte krøniken om “koronakrisa”, en krise kunngjort innenfor imperialismens allmenne krise. “Koronakrisa” er grunnleggende sett katalysatoren til og den første fasen av en ny økonomisk verdenskrise — en kapitalistisk overproduksjonskrise som har blitt varslet av finanskapitalens økonomer i lang tid, og som er drastisk forverret av hvordan COVID-19-pandemien forårsaket av “koronaviruset” blir utnyttet av reaksjonære regjeringer over hele verdenen — hovedsakelig av den yankee-imperialistiske supermakta, atomsupermakta Russland og de imperialistiske stormaktene. Krisa blir ytterligere fordypet av den kyniske konkurransen mellom disse.

Det er en krise som innebærer ødeleggelse av produktivkrefter i et omfang som ikke er sett siden andre verdenskrig, og som — midt i et snøskred av tiltak mot arbeiderne og folket, satt i gang av reaksjonære regjeringer, og “legitimert” som nødvendige for å bekjempe pandemien — forårsaket en politisk håndtering fra imperialistene, de reaksjonære og revisjonistene sin side, som muliggjorde utbredelsen av COVID-19-epidemien til en COVID-19-pandemi, og forårsaket det som ikke er noe annet enn en folkemorderisk forbrytelse mot verdens folk. Den feilaktig navngitte “koronakrisa” har kastet de imperialistiske statene og de godseier-byråkratiske statene inn i en enda dypere politisk krise, som skjerper alle de grunnleggende motsigelsene på det internasjonale planet, og også de særegne motsigelsene i de enkelte landene.

De ansvarlige for krisen og plagene er imperialistene og deres lakeier

Da epidemien begynte i Wuhan i Kina, var imperialistenes bekymringer hovedsakelig at det skulle bli brudd i “forsyningskjeden”, det vil si at den ville skape problemer i produksjonsprosessen på grunn av den vertikale integrasjonen av monopolene. Derfor tok de ikke noen tiltak for å stoppe utbredelsen av epidemien. Da det ble klart at epidemien ville forvandles til en pandemi, noe man kunne se allerede i slutten av januar i  år, var bekymringen deres at flyselskaper og turistbyråer ville oppleve fall i sine profitter, og derfor hindra de ikke viruset i å spre seg over hele verden. Da pandemien begynte å ramme Vest-Europa ble skolene lukket, men restauranter og bordeller ble holdt åpne — under påskudd om å unngå å ruinere småbedriftene. Men det deres egentlige hensikt var å beskytte de store “franchise-” og engros-monopolene. Det var først da fabrikker måtte stenge at de imperialistiske landa begynte å frigi midler. Det forholder seg slik at statene garanterer monopolenes eksistens for enhver pris. Da sier de “farvel” til “innstramminger” i offentlig sektor. Her ser vi den ubegrensa utviklinga av statsmonopolkapitalismen. “Kutt-politikken” [austerity] som har blitt tvunget gjennom av yankee-imperialismen, og innenfor den “Europeiske Union” (“EU”) av tysk imperialisme, har ført direkte til tusener på tusener av døde i disse landene.

De faktaene vi har nevnt avslører at det som har betinget de imperialistiske statenes håndteringen av pandemien, grunnleggende sett er deres ønske om profitt. Og de opptrer som hvert undertrykkende lands imperialistiske borgerskap sin store felleskapitalist, veiledet av sine politiske og militære interesser i kampen mellom imperialistene selv, og særlig av å opprettholde sin super-utbytting av de undertrykte folkene. Nå lokker de på oss for å slaktes som offerlam for kapitalens gud. For å redde dem, skal vi formodentlig sette fyr på oss selv.

Imperialistene viker ikke fra deres måter, de følger deres egen logikk og utnytter det at oppmerksomheten til verdensopinionen blir distrahert av dramaet rundt “koronakrisa”. Den tøylesløse aggresjonen fra yankee-imperialismen mot Venezuela i Karibien, russiske flåtemanøvre i Nordsjøen og i Den engelske kanal, “EU” (ledet av Tyskland) sine forberedelser til å bryte sanksjonene fra yankeene mot Iran, Trump sine trusler mot OPEC + Russland for å få kutt i oljeproduksjonen, bare for å nevne noen få “hendelser”, viser at ingenting forandrer deres natur som blodtørstige beist. Som formann Mao har sagt vil imperialismen aldri bli til en harmløs Buddha.

Kampen innenfor “EU” etter kravet fra Italia og Spania om å sikre gjeld med “EURO-obligasjoner” – hvor Tyskland trer fram som hegemon og tvinger de spanske og italienske imperialistene til å knele på en måte som de tidligere bare har vært i stand til å gjøre med land som Hellas, og på samme måte overfor de franske imperialistene som tvinges til å godta “hjelpepakken” for “Kurzarbeit” [1], og dermed også tvinges til å spise fra hånden til EU-president von der Leyen – demonstrerer nok en gang at europeisk enhet under imperialismen er umulig. Det mest åpenbare eksemplet på den absolutte mangelen på “solidaritet” blant imperialistene er likevel hvordan den eneste hegemoniske supermakten, yankee-imperialismen, bokstavelig talt stjeler medisinske forsyninger fra de andre imperialistene gjennom bruk av mafia-metoder, metoder som blant andre representanter for de franske og italienske imperialistene har fordømt, metoder som de alle alltid har brukt mot de undertrykte nasjonene.

I dette scenarioet med galopperende økonomisk og politisk krise, er det tydelig hvem som skal betale for all denne barbarismen. Som alltid i dette råtnende systemet vil regningen sendes til de som er nederst, til arbeiderne, hovedsakelig de “papirløse”, og til folkemassene. Allerede har titalls millioner blitt kastet ut i arbeidsledighet i de imperialistiske landene. Den største byrden vil likevel havne på ryggen til de arbeiderne og folkemassene, hovedsakelig bøndene, i de undertrykte landene. Bare i India mistet hundre millioner arbeidere inntekten over natta, og de ble tvunget til å vende tilbake til landsbygda for å overleve. Dette er dermed også enda et eksempel på at imperialistisk undertrykking ikke ødelegger den halvføydale basisen, men derimot videreutvikler den. Da “karantenen” ble tatt i bruk i Chile, erklærte kynisk de store grossistene, byråkratkapitalistene, en økning av brødprisen med 20 prosent på bare én dag. For en forbrytelse! Først hindrer de massene i å arbeide for lønna de trenger for å overleve, og så hever de prisen for den mest basale maten på en enorm måte. I Ecuador blir de døde forlatt på gata i Guayaquil i flere dager, som på svartedaudens tid, noe som viser den gamle godseier-byråkratiske statens absolutte forråtnelse. I Brasil kniver samtidig fascisten Bolsonaro og de øverste lederne av den militære overkommandoen om ledelsen av dagens kontrarevolusjonære regime, selv om de står sammen i å sette ut i live planen til storborgerskapet og godseierne i tjeneste for yankee-imperialismen – en plan som under påskudd om å bekjempe viruset ytterligere vikler massene inn i en svøpe av massearbeidsledighet, tvungen lønnsnedslag og midlertidig annullering av arbeidskontrakter, mer sult, elendighet og represjon mot de fattige og de som etterlates til COVID-19.

De imperialistiske parasittene, de ansvarlige for krisen, tilbyr nå en kynisk “bistand” gjennom den djevelske duoen Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet [IMF], begge dominert av yankee-imperialismen. Folkene i verden forstår svært godt at disse institusjonene ikke betyr annet enn underkastelse, undertrykkelse, utnyttelse, sult og elendighet. Slavedriverne angriper slavene, de banker barbarisk løs på dem til de faller sammen på bakken, og byr dem deretter hånden for at de skal få hjelp til å reise seg, men da under forutsetning av at de ifører seg enda tyngre og tykkere lenker. Det er slik disse utyskene håndterer situasjonen.

Undertrykking genererer motstand og videreutvikler denne krisen i det imperialistiske systemet, og bærer bud om dets videre kollaps, som truer med å trekke ut i årevis og vil føre til en enorm vekst i folkelige protester over hele verden. Igjen viser revolusjonen sin karakter som den historiske og politiske hovedtendensen. Alle forbrytelsene til imperialistene og deres lakeier vil bli mer enn straffet av de revolusjonære massene over hele verden. Kampene for nasjonal frigjøring vil øke enda mer, og store eksplosjoner av folkelig kamp vil ryste hele verden. Det internasjonale proletariatet og verdens folk kommer til å gjøre store sprang fremover for å gjøre slutt på den mest uhyggelige pesten; imperialismen. Kolossen på leirføtter står for fall.

Mot imperialismen og de gamle statene: Kjemp og gjør motstand!

Vi verdens kommunister må ha en svært god forståelse av den nåværende politiske situasjonen, og ta på oss vårt ansvar med initiativ, energi og frimodighet, ubønnhørlig kjempe for å heise den røde fanen med hammer og sigd til topps i de fremste rekkene i massenes kamp, blant dem som kjemper og gjør motstand, for å veilede og kanalisere kampen for å tjene den proletariske verdensrevolusjonen, i form av de demokratiske eller sosialistiske revolusjonene – i henhold til hva som står på agendaen i hvert land. Den stadig dypere krisa i det imperialistiske systemet skaper svært gode forhold for at kommunistene kan utfolde massenes politikk videre; ved å utdype, dyrke og forsterke røttene blant og båndene til de dypeste og bredeste massene, slik kamerater allerede gjør i forskjellige land, og som gjør det mulig å avansere i den konsentriske oppbyggingen av revolusjonens tre verktøy, partiet, hæren og fronten. I seg selv, og det kan ikke være annerledes, er det viktigst å fokusere på konstruksjonen av kommunistpartiet selv, om det er i ferd med å rekonstitueres, konstitueres eller allerede er rekonstituert, men også konstruksjonen av fronten – den revolusjonære enhetsfronten, det være seg demokratisk eller sosialistisk, og uansett ledet av proletariatet – fortjener særskilt oppmerksomhet. Fronten må ta form i henhold til dagens situasjon for revolusjonen i hvert land, som en klassefront som tjener den sentrale og høyeste oppgaven i revolusjonen, den revolusjonære væpna kampen, det vil si folkekrigen, for å erobre og forsvare makta til proletariatet og folket, basert på det faktum at revolusjonen i hvert enkelt land er forskjellig i tråd med de særegne forholda, og at fronten i et land ikke er den samme som fronten på verdensbasis. Det må få oss til å tenke på: Forene, differensiere og lede! En god håndtering av frontpolitikken gjør det mulig for kommunistene i alle land å ta gigantiske skritt i å flytte fram sine posisjoner og – i henhold til de særegne forhold og det nåværende stadiet i den revolusjonære prosessen i de respektive land – å forene de brede massene som opplever den imperialistiske plagen på kroppen, under kommunistenes ledelse. Utfordringen vår er å differensiere, ikke å forvirre. Bare ved å differensiere oss skarpt kan vi håndtere polariseringen av klassene som nå utspiller seg og vil bli enda større. Hvis vi ikke differansierer oss [adskiller oss], vil vi tynnes ut og utvikle den vulgære “frontismen”, lapskausen som tjener helt andre mål enn de vi vil tjene. Dette må også gjøres fordi partiet må holde fast ved, og gjøre alt som er nødvendig for å være det eneste og anerkjente senteret, slik at revolusjonen faktisk kan utvikles i henhold til det marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, har etablert.  

I øyeblikk der klassekampen skjerpes voldsomt, må den utfoldes for å være langvarig og føres på en langsiktig måte. Husk at alt ikke kan utvikles på samme nivå, at utviklinga er ujevn. Dette er en lov. Utviklingen er ujevn og det vil den alltid være. Det er et krav at kommunistene gir klare og konsise slagord for å lede massenes kamp, ​​ledsaget av kraftige handlinger som gir gjenklang i folks bevissthet. I dette tilfellet betyr det å bryte den “politiske våpenhvilen” og den “nasjonale enheten”, som regjeringene prøver å innføre under påskudd av å “kjempe mot koronaviruset”, for å knuse den revolusjonære kampen og folkets kamp. Kommunistene må avsløre korporativistiske tiltak og feie vekk alle illusjoner om de gamle statene, ellers vil de gå i fellen og ende med å tjene den store reaksjonariseringen av statene. De må fokusere agitasjonen og propagandaen på å understreke det faktum at den eneste veien ut av utbyttingas jernsyklus, er revolusjonen under ledelse av proletariatet som ledes av det kommunistiske partiet. Kampen for dagskrav er nødvendig og må utvikles i tjeneste av kampen for makt til proletariatet og folket. Det som må sees her, er at den politiske kampen er hovedsida og at proletariatets og arbeidernes økonomiske kamp allment er grunnlaget. Problemene med lønn, arbeidstid, forhold og rettigheter – som retten til fagorganisering, streik, forsamling, forening, ytringer, meninger og bevegelsesfrihet og så videre – er problemer av avgjørende betydning som vi ikke kan komme utenom, for hvis vi unngår dem kan vi ikke utvikle massearbeidet for revolusjonen. Dette må fremmes, gis impuls til arbeidsstans og streik, samtidig som man håndterer deres innbyrdes forhold på en god måte i henhold til kampens særegne omstendigheter.

I møte med pandemien kan ikke kommunistene la massene i stikken i møte med utpressing og trusler om “sosial isolasjonsskatt” fra de reaksjonære myndighetene og smulene som de tilbyr som gode samaritaner (“sosiale tiltak”). Kommunistene må lede organiseringen av forsvaret av folkets helse, ledet av en klasselinje, som politiske organismer av folket, av massene, for å kjempe for de grunnleggende behovene, for beskyttelse mot forurensing og for å garantere med alle midler tilførsel av personlig mat og helse; for medisiner, instrumenter og utstyr for pleie og sanitært utstyr for smittesentre; for å avbryte betaling for vann, strøm og transport for massene. Vi avviser at det er organismer fra den gamle staten og de imperialistiske frivillige organisasjonene, som har ansvaret for å levere “bistand”, og krever at det må være organisasjonene til folket som påtar seg administrasjon og distribusjon for å knuse den kontrarevolusjonære og manipulerende bruken som blir tvunget fram av den gamle staten gjennom egne indre befalinger og krigslover.

Husk at i møte med den dypeste krisa velter de gamle statene byrdene over på massenes rygg. Utbyttinga og undertrykkelsen blir boltet fast med store kutt i rettighetene, frihetene og fordelene vunnet med massenes blod. For å oppnå dette må reaksjonen ha sine “sosiale tiltak” eller “reformer”, og disse vil bare bære frukter for reaksjonen om vi lar våre kampfaner bli revet fra oss. Vi kommunister gjør fremskritt, og vi vil ikke tillate dem å rive dem fra oss, og heller ikke gi dem fra oss. Vi må slå til dem for at de skal falle, vi må trekke teppet vekk under den kontrarevolusjonære aksjonen. Massene vet hvor deres interesser er. Ha tillit til massene, tillit til folket. Husk alltid: “Folket og bare folket er historiens drivkraft.”

Den nåværende situasjonen i verden fra folkets side kan konsentreres slik: MASSENES EKSPLOSIVITET INTENSIVERES I HELE VERDEN OG VIL VOKSE SEG STERKERE. Vår forpliktelse er å være tydelig på denne eksplosive situasjonen og å bruke den i henhold til proletariatets og folkets interesser, i tjeneste for initieringen og utviklingen av folkekrigen. Du må vite hvordan du skal kjempe. Du må anvende krigens prinsipper. Du må ta i bruk det formann Mao sier generelt om alle slags kamper: Kjemp med fornuft, fordel og begrensning.

Når imperialistene, de reaksjonære og revisjonistene over hele verden med overdreven kynisme prøver å bruke skjerpelsen av den imperialistiske krisa for å fremme sine egne særinteresser, angripe det internasjonale proletariatet og verdens folk, og tar frem jernklørne for å stjele, drepe og å gripe etter størstedelen av tyvegodset, som er de undertrykte nasjonene, proletariatet og folket selv, som på sin side må gjøre det motsatte. Kommunistene må legge frem et enkelt svar, et samlet svar fra det internasjonale proletariatet. Vi må holde fram proletarisk internasjonalisme, i teori og i praksis, og kjempe for enheten til Den internasjonale kommunistiske bevegelsen, basert på marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, kampen mot revisjonismen og det å tjene den proletariske verdensrevolusjonen, føre folkekrigen, utvikle folkekrigene som er initiert – som i Peru, India, Filippinene og Tyrkia – forberede og, hovedsakelig, så snart som mulig starte nye i alle land.

I dag fører kommunistene enheten framover i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, vi avanserer målbevisst mot realiseringen av den forente maoistiske internasjonale konferansen, og dette vil føre til fødselen av proletariatets nye internasjonale organisasjon.

Dette er øyeblikket for enhet. Tida er over for splittelsesmakeri, sabotasje, kremmeri og skitten kamp. De som er for maoismen og folkekrigen men har gjort alvorlige prinsipielle feil, må ta selvkritikk, og bryte ikke bare med disse metodene, men hovedsakelig med deres kilde, forsamlingen av metodene fra Avakian og Prachanda, og man må forstå at ingen av disse to rottene har gitt noen bidrag til marxismen, men er og ganske enkelt har alltid vært revisjonister. I den internasjonale kommunistiske bevegelsen kaster et økende antall partier og organisasjoner seg inn i rekonstitueringen av den strålende kommunistiske internasjonalen veiledet av maoismen, noen nøler fortsatt og noen få har andre kriterier, men det avviser ikke at dens lange vei for lengst er påbegynt og at det ikke er noen vei tilbake. Og over tid, spesielt med mer folkekrig, vil enheten til kommunistene i verden på prinsipielt grunnlag bli smidd.

Det er tid for handling. Vi må fordoble aktivitetene våre, gi en impuls til massenes opprør og kjempe for å omdanne spontan kamp til bevisst kamp under proletariatets ledelse. Nå er det ikke tid til å gråte over våre svikter og tilkortkommenheter, men midt i kampen må vi leve opp til øyeblikkets nødvendigheter. Det er for dette vi har forberedt oss, nå er det ikke noe annet alternativ enn å kaste oss ut i kampen. De som tviler eller nøler i dette øyeblikket, mister massenes tillit. Denne første mai vil være en flott demonstrasjon av kommunismens handlekraft, våre strålende røde flagg med hammer og sigd er symbolet på håp og for kommunismens lysende fremtid, der de med sin bølgende vaiing erklærer krig mot undertrykkingas og utbyttingas verden, mot hele den gamle ordenen.

Og for å vektlegge dette enda mer: Denne første mai feirer vi også et veldig viktig jubileum. Det er 130-årsjubileet for den første demonstrasjonen på 1. mai. Denne første demonstrasjonen ble iverksatt og veiledet av den store kamerat Friedrich Engels, som vi i år feirer 200-årsjubileum for. Fremad, kamerater!

LENGE LEVE FØRSTE MAI – PROLETARIATETS INTERNASJONALE DAG!

FOREN DERE UNDER MAOISMEN!

HAR VI PARTIET, HAR VI MASSENE, KAN ALLE MIRAKLER BLI GJENNOMFØRT!

PROLETARER OG VERDENS FOLK: FOREN DERE FOR Å FEIE BORT PESTEN IMPERIALISME FRA JORDENS OVERFLATE GJENNOM FOLKEKRIG!

Underskrifter:

Brasils Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)

Ecuadors Kommunistiske Parti – Røde Sol

Perus Folkebevegelse (Reorganiseringskomiteen)

Chiles Kommunistiske Partis Røde Fraksjon

Komiteene for Grunnleggelse av (maoistiske) Østerrikes Kommunistiske Parti

Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge

Revolusjonær Kjerne for Rekonstituering av Mexicos Kommunistiske Parti

Komiteen Røde Fane, Tyskland

Maoistisk Kommunistisk Parti, Frankrike (*Med forbehold om at de ikke er enig i erklæringens karakteristikk av Tyskland som den hegemoniske imperialistiske makta innenfor EU.)

Konstruksjonskomiteen for det maoistiske Galizias Kommunistiske Parti

Komiteen for Rekonstituering av Storbritannias Kommunistiske Parti

Kollektivet Røde Fane, Finland

Komiteen for Rekonstituering av USAs Kommunistiske Parti

Røde Bølge, Danmark

Kommunistisk Kjerne Nepal

Maoistisk Organisasjon for Rekonstituering av Colombias Kommunistiske Parti

Noter:

[1] Termen “Kurzarbeit” er et tysk ord som bokstavelig talt betyr “kortarbeid” eller forkorta arbeid, og likner permitteringer i Norge. Staten betaler en andel av lønna når arbeideren går uten arbeid, men uten at slike regnes med på statistikken over arbeidsløse.

Standard
Uttalelser

Cast away the illusions and launch into fight!

Proletarians of all countries, unite!

Cast away the illusions and launch into fight!

We already knew, we already felt it in body and soul, that this old world is nothing more than hell for the international proletariat and the peoples of the world. We already knew, what in recent months has been showing. Even the most imbecile dreamer who turned a blind eye has seen all the illusions about the imperialist world system fall to pieces, disappear like smoke.

The misnamed “Corona-Crisis” that mostly consumes the poorest and weakest, is a result of decades of systematic and progressive abandonment of the public health systems of the masses, of the prevention and preparation systems in cases of disaster – even though each new pandemic heralded a worse one – on the part of the old imperialist states and the states of bureaucratic capitalism in the application of their plans of “privatization” in order to focus on their gain and profit. This is why the hospitals do not have the capacity to care for patients during the epidemics and emergencies, why there is a lack of health personnel and instruments, of equipment and supply; it is why there is a lack of interest and delay in research and development of new vaccines and medicines to combat the epidemics that affect the survival of the broad masses in the world; it is why the early warning systems did not work and why, when COVID-19 was already raging in China in November of 2019, neither in that country nor in the United States, Spain, Italy or any other country immediate measures were taken in order “not to harm the economy”. This is the summarized chronicle of the “Corona-Crisis”, a crisis announced within the general crisis of imperialism. The “Corona-Crisis” is fundamentally the catalyst and the first phase of a new world economic crisis – a crisis of capitalist over-production, which has been announced by the economists of the financial capital for a long time and which is drastically accentuated by how the COVID-19 pandemic caused by the “Corona Virus” is used by the reactionary governments all over the world – principally the Yankee imperialist superpower, the atomic superpower Russia and the great imperialist powers. It is further deepened by the cynical competition between them.

It is a crisis, that means a destruction of productive forces in a form that has not been seen since the Second World War, where – in the midst of an avalanche of measures against the workers and peoples by reactionary governments, “legitimizing” them as necessary to fight the pandemic – as a result of the political handling of the imperialists, reactionaries and revisionists the expansion of the COVID-19 epidemic was permitted to become the COVID-19 pandemic and generated something, that is nothing less but a crime of genocide against the peoples of the world. The misnamed “Corona-Crisis”, that has plunged the imperialist and landlord-bureaucratic states into an even deeper political crisis, sharpens all the fundamental contradictions on the international level and those specific to the type of countries in question.

Those responsible for the crisis and the plagues are the imperialists and their lackeys

When the epidemic commenced in Wuhan, China, the concern of the imperialists was principally the interruption of the “supply chains”, that is, that it was going to cause problems in the process of production due to the vertical integration of its monopolies. Hence they did not take measures in order to prevent the expansion of the epidemic. When it was clear that the epidemic was going to turn into a pandemic, as was the case at the latest in January of this year, their concern was that the aeronautical and tourist companies were going to have a drop in their profits and so they did not impede the virus from spreading throughout the world. When the pandemic began to hit Western Europe, schools were closed, but restaurants and brothels were left open – under the pretext to avoid the ruining of the smallholders, when all they trafficked for was to defend the big monopolies of “franchise” and wholesale. It is only when the factories began to close, only then, that the imperialist States commenced to release means. It is there, that the states guarantee the existence of the monopolies at any cost. There they say “Goodbye” to the policy of “austerity”. There it is the unrestrained development of state monopoly capitalism. The policy of “austerity”, imposed in the world by Yankee imperialism and within the “European Union” (“EU”) by German Imperialism, is directly guilty of thousands upon thousands of deaths in those countries.

Those few facts mentioned demonstrate that what has conditioned the handling of the pandemic on the part of the imperialist states is fundamentally their interest in profit, acting as the great common capitalist of the imperialist bourgeoisie of each oppressive nation, guided by their political and military interests in the inter-imperialist struggle and, in particular, in maintaining the super-exploitation of the oppressed peoples. Now they call on us to die like sacrificial lambs to the god of capital. In order to save them, we are supposed to immolate ourselves.

The imperialists do not divert from their way, they follow their own logic, taking advantage of the fact, that the attention of public opinion of the world is distracted by the drama of the “Corona-Crisis”. The unrestrained aggression of Yankee Imperialism against Venezuela in the Caribbean, the naval maneuvers of Russia in the North Sea and in the English Channel, the advance of the “EU” (headed by Germany) to break the sanctions of the Yankees against Iran, the threats of Trump against the OPEC + Russia to cut their oil production, to only mention a few “incidents”, demonstrate that nothing changes their nature as bloodthirsty beasts. As Chairman Mao has said, imperialism will never turn into a harmless Buddha.

The struggle within the “EU”, in the face of the demand of Italy and Spain to mutualise the debt with the “EURO Bonds”, in which Germany acts as the hegemon* and forces the Spanish and Italian imperialists to kneel in a way that previously they have only been able to do with countries like Greece, likewise with the French imperialists who they force to accept the “aid” package for “Kurzarbeit” (1), thereby forcing them to eat from the hand of the President of the EU Commission von der Leyen, demonstrating once again that European unity under imperialism is impossible. But the most blatant example of the absolute lack of “solidarity” among the imperialists is how the sole hegemonic superpower, Yankee Imperialism, literally steals the medical supply of the other imperialists, using mafia methods as the representatives of the French and Italian imperialists, among others, have denounced – methods that they have always applied against the oppressed nations.

Within the scenario of a galloping economic and political crisis, it is clear who will pay for all those barbarities. As always in this putrefied system, it will be the lowest, the workers, principally those “without papers”, and the people’s masses. Already, dozens of millions have been thrown into unemployment in the imperialist countries. But the greater burden will fall on the backs of the worker’s and people’s masses, principally the peasant’s, in the oppressed countries. In India alone, one hundred million workers lost their income in a single day, forcing them to return to the countryside in order to survive. Thus, it is another example of imperialist oppression not destroying the semi-feudal base but rather evolving it. When in Chile the “quarantine” began to be applied, the big wholesalers, bureaucratic capitalists, cynically declared the rise in the price of bread, in a single day, by 20%. Such a crime! First, they impede the masses from earning what is necessary in order for them to survive and then, they raise the price of the most basic food in a tremendous way. In Ecuador the dead are left on the streets of Guayaquil for days, like in the epoch of the pest, which shows the absolute putrefaction of the old landlord-bureaucratic state. In Brazil, as the fascist Bolsonaro and the top military commanders struggling for the leadership of the counterrevolutionary regime, unite in the application of the plan of the big bourgeoisie and landowners, in service of the Yankees, to further bind the masses with the scourge of the dismissals of millions, forced reduction of wages and temporary cancellation of the employment contract, more hunger, misery and repression of the poor and left -behind before COVID-19, under the pretext of fighting it.

The imperialist parasites, responsible for the crisis, cynically offer “help” through the devilish duo, the World Bank and the International Monetary Fund, both dominated by Yankee imperialism. The peoples of the world understand very well that these institutions mean nothing else but subjugation, oppression, exploitation, hunger and misery. The slavers assault the slaves, they savagely beat them until they fall to the ground and then offer their hand in order for them to get back up, under the condition, that they put on stronger chains. That is how those miserables handle it.

Oppression generates resistance, and the development of this crisis of the imperialist system, a sign of its greatest collapse, which threatens to continue for years, will lead to an immense growth of popular protest throughout the world, with the revolution increasingly expressing its character as a major historical and political trend. All the crimes of the imperialists and their lackeys will be more than punished by the revolutionary masses worldwide, national liberation struggles will increase even more, and great explosions of people’s struggle will shake the whole world. The international proletariat and the peoples of the world led by genuine Marxist-Leninist-Maoist Communist Parties will make great leaps forward in ending the most sinister scourge of all, imperialism. The colossus with feet of clay will be brought down.

Against imperialism and the old states: Combat and Resist!

We communists of the world must understand the current political situation very well and assume our responsibility with initiative, energy and audacity, inexorably fighting to raise the red flag with the hammer and sickle to the top in the front rows of the struggle of the masses, combating and resisting, in order to direct and channel it in service of the proletarian world revolution, in the struggle for the democratic and socialist revolutions – according to what corresponds respectively in each country. The deepening crisis of the imperialist system generates excellent conditions for the communists to further unfold the politics of the masses; to deepen, tighten and amplify the roots and ties with the broadest and deepest masses, as comrades are already doing in various countries and that allows to advance in the construction of the three instruments of the revolution, the party, the army and front, concentrically. Per se, and it can not be otherwise, the principal thing is to focus in the construction of the Communist Party itself whether it is in the process of reconstitution, constitution or already reconstituted, but even so, the construction of the front – the United Front of the revolution, be it democratic or socialist, led by the proletariat – deserves special attention. The front must be shaped according to the moment of development of the revolution in each country, as a class front that corresponds to the central and highest task of the revolution, the revolutionary armed struggle, that is People’s War, in order to conquer and defend the power for the proletariat and the people, based on the fact that the revolution in each country is different according to the particular conditions and that the front in a country is not the same as the front on world level. It should make us think about: Unite, differentiate and lead! A good handling of the policy of the front allows the communists in all countries to take gigantic steps in advancing their positions and – according to their particular conditions and the current moment of the revolutionary process in the respective countries – to unite the broad masses under their leadership that experience first-hand the plague that is imperialism. Our problem is to differentiate, not confuse. Only by sharply differentiating us can we handle the polarization of classes that is unfolding and will be greater. If we do not differentiate us, then we will blend in and develop that vulgar “frontism” of those hodgepodges that serve ends contrary to those that we serve. This has to be done also, because the Party has to persist and do everything necessary in order to be the sole and recognized center so that the revolution can be really developed according to what Marxism-Leninism-Maoism, principally Maoism, has established.

In moments of great sharpening of the class struggle, it must be unfolded as a prolonged one and carried out long term. Keep in mind, that everything can not be developed on equal level, that there is uneven development. It is a law. The development is uneven and it always will be. It is obligatory that the communists give clear and concise slogans to guide the struggle of the masses, accompanied by forceful actions that reverberate in the minds. In this case that is to break the “political truce”, the “national unity”, that the governments try to impose under the pretext of “fighting the Corona-Virus” in order to crush the revolutionary and people’s struggle. The communists have to unmask the corporatist measures and blow away all illusions in the old states, otherwise they will fall into the trap of serving the great reactionarization of the states. They have to focus the agitation and propaganda on putting forward the fact that the only way out from the iron cycle of exploitation is the revolution under the direction of the proletariat lead by its Communist Party. The struggle for daily demands is necessary and must be developed in service of the struggle for power for the proletariat and the people. What has to be seen here, is that the political struggle is principal and that the economic struggle of the proletariat and the workers in general is the basis. The problems of wages, working hours, conditions and rights – such as the right to unionize, strike, of assembly, of association, of expression, of opinion and movement, etc. – are problems, of vital importance, that we can not get around, because if we avoid them, we can not develop the mass work for the revolution. It must be raised, giving an impulse to stoppages and strikes, handling well their interrelation according to the specific circumstances of the struggle.

In the face of the pandemic, the communists cannot abandon the masses in the face of the blackmail and threats of the “social isolation tax” of the reactionary authorities and the crumbs that they offer them as good Samaritans (“social measures”). They must lead the organization of the defense of the health of the people, guided by a class line, as political organisms of the people of the masses in order to fight for the basic needs of protection against contamination and in order to guaranty by all means the supply of food and health personal; for medicines, instruments and equipment for emergency care and sanitation of centers of infection; for canceling the payments for water, electricity and transportation of the masses. Rejecting that it is the organisms of the old state and the imperialist NGOs that are in charge of delivering “aid”, demanding that it must be the organizations of the people who assume administration and distribution in order to crush the counter-revolutionary and manipulative use that is being forced by the old state through its own internal orders and laws of war.

Keep in mind, that the old states in the face of the deepest crisis unload its weight on the backs of the masses. The exploitation and oppression are bolted fast with mayor cuts in the rights, liberties and benefits earned with the blood of the masses. To apply it, the reaction needs to have its “social measures” or “reforms” and these will only bear fruit for the reaction if we allow our flags of combat to be snatched away. We communists are advancing and we will not allow them to snatch them, nor will be depose them. We have to hit them to make them fail, in order to pull the rug out from under the counterrevolutionary action. The masses know where their interests are. Have confidence in the masses, confidence in the people. Always recall: “The people and only the people are the driving force of history.”

The current situation in the world from the side of the people is condensed in: THE EXPLOSIVITY OF THE MASSES INTENSIFIES IN THE WHOLE WORLD AND WILL UNFOLD MORE POWERFULLY. Our obligation is to be clear about this explosive situation and to use it according to the interests of the proletariat and the people, in service of the initiation and development of the People’s War. You have to know how to fight. You have to apply the principles of war. Then you have to apply what Chairman Mao says says for all kinds of struggles in general: Fight with reason, advantage and limitation.

As the imperialists, reactionaries and revisionists throughout the world with overbold cynicism try to use the sharpening of the imperialist crisis in order to advance their own particular interests, attacking the international proletariat and the peoples of the world, bringing out their iron claws to steal, kill and seize the greater part of the loot, which are the oppressed nations, the proletariat and the peoples must do the opposite. The communists have to put forward a single answer, a united response from the international proletariat. We must uphold proletarian internationalism, in theory and in practice, and struggle for the unity of the International Communist Movement (ICM), based on Marxism-Leninism-Maoism, principally the Maoism, the fight against revisionism and in serving the proletarian world revolution, wielding the people’s war, developing those who have been initiated – such as in Peru, India, the Philipinies and Turkey -, preparing and, principally, as soon as possible starting new ones in all countries.

Today, the communists are advancing in the unity of the ICM, advancing decisively towards the realization of the Unified Maoist International Conference and that will bring about the birth of the new international organization of the proletariat.

This is the moment for unity. Enough of the splitism, sabotage, trafficking and dirty fighting. Those who are for Maoism and the People’s War and who have made grave errors of principle must assume self-criticism, breaking not only with those methods, but mainly with their source, the convergences with the approaches of Avakian and Prachanda, well understanding that none of these two rats have made any contribution to Marxism but are, and have always been, simply revisionists. In the ICM an increasing number of Parties and Organizations clamor for the reconstitution of the glorious Communist International guided by Maoism, some still hesitate and a few have other criteria, but that does not cancel out that his long road has already been taken and that there is no turning back and over time, and particularly with more People’s War, the unity of the communists of the world on the basis of principals will be forged.

It is time for action. We must redouble our activities, give an impulse to the rebellion of the masses and struggle to transform spontaneous struggle into conscious struggle under the leadership of the proletariat. Now is not the time to cry about our failures and limitations, but in the midst of the struggle we must rise to the necessaries of the moment. It is for this we prepared ourselves, now there is no other option but to launch ourselves into the fight. Those who doubt or hesitate in this moment loose the confidence of the masses. This First of May will be a great manifestation of the vigor of communism, our brilliant red flags with hammer and sickle are the symbol of hope, of the luminous future of communism, which proclaim by their waving the war on the world of oppression and exploitation, of the old order.

And to emphasize: This First of May we also celebrate a very important anniversary. It is the 130th anniversary of the first Mayday demonstration. This first demonstration was implemented and guided by the great comrade Friedrich Engels, whose 200th anniversary of his birth we are celebrating this year. Forward, comrades!

LONG LIVE THE FIRST OF MAY – THE INTERNATIONAL DAY OF THE PROLETARIAT!

UNITE UNDER MAOISM!

HAVING THE PARTY, HAVING THE MASSES, ALL MIRACLES WILL BE DONE!

PROLETARIAT AND PEOPLES OF THE WORLD: UNITE TO SWEEP AWAY THE PLAGUE OF IMPERIALISM FROM THE FACE OF THE EARTH WITH PEOPLE’S WAR!

Signatories:

Communist Party of Brazil (Red Faction)

Communist Party of Ecuador – Red Sun

Peru People’s Movement

Red Faction of the Communist Party of Chile

Irish Socialist Republicans

Committees for the Foundation of the (maoist) Communist Party in Austria

Serve the People – Communist League of Norway

Revolutionary Nucleus for the Reconstitution of the Communist Party of Mexico

Committee Red Flag, FRG

Maoist Communist Party, French State (* The PCM does not agree with the qualification of Germany as the hegemonic imperialist power in the EU)

Construction comittee of the maoist Communist Party of Galizia

Committee to Reconstitute The Communist Party of Great Britain

Red Flag Collective (Finland)

Committee to Reconstitute the Communist Party of the USA

Red Wave, Denmark

Communist Nucleus Nepal

Communist Party of Colombia (Red Faction)

Notes:

(1) The term “Kurzarbeit” in German is used to describe a particular system which implies that the state pay a percentage (averagely 60%) of the workers salary and the “employer” nothing, but still the worker is not considered “unemployed”. When the “employer” consider that he needs the worker back again he can be immediately reinstated on his workplace. 100 billions of the 540 billion packagein the FRG is destined to measures of this type.

Standard
Uttalelser

Rød Front – Opprop for en kjempende 1. mai

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Opprop for en kjempende 1. mai

For en proletarisk og internasjonalistisk 1. mai mot krise og represjon

  1. Rød Front oppfordrer alle røde og revolusjonære, alle antiimperialister og antifascister, alle arbeidere og undertrykte, til å gå UT PÅ GATA 1. MAI for å markere arbeidernes internasjonale kampdag mot kapitalistisk krise og represjon. Vi kan beskytte oss selv og hverandre med masker og hansker, og ved å holde oss hjemme om vi har symptomer, men vi aksepterer ikke at sosialdemokratiet forsøker å «avlyse» 1. mai.
  2. Krisa i kapitalismen er ikke hovedsakelig en «coronakrise». Den kapitalistiske økonomien eksploderer i en ny syklisk krise omtrent hvert tiende år. Dagens krise følger krisene og resesjonene i 1990-93, 1998-2002 og 2008-2009. I 200 år har kapitalistiske systemet gått inn i krise med 8 til 10 års mellomrom. Krisa er en del av kapitalismen. De kalles «bankkrise», «IT-krise», «finanskrise», «oljekrise» eller «coronakrise» kun på grunnlag av de aktuelle omstendighetene eller hvor krisa først kommer til uttrykk, men disse navnene beskriver aldri den virkelige årsaken til krisa.
  3. Krisa skyldes ingenting annet enn kapitalismen selv. Karl Marx forklarte allerede på 1800-tallet om årsakene til kapitalismens kriser. På den ene sida betyr kapitalismen at hele samfunnet veves sammen i en felles økonomi. De forskjellige markedene, produsentene, forbrukerne, bedriftene og bransjene blir mer og mer avhengig av hverandre. På den andre sida styres økonomien av en liten kapitalistisk herskerklasse og deres strev etter å tjene stadig mer penger. Samtidig som økonomien skriker etter planlegging og orden, blir det bare mer og mer kaos og konkurranse, fordi det er kapitalen som rår, og ikke arbeiderklassen. Kapitalistene må hele tiden tjene mer penger, men de vil også hele tiden holde lønna lavest mulig. I tillegg konkurrerer kapitalistene hele tiden med hverandre. Resultatet er at det etterhvert produseres for mange varer i forhold til kjøpekrafta. Det blir overproduksjon og vi får overproduksjonskriser. Også dagens krise er en overproduksjonskrise.
  4. Krisa slår hardt ut i norsk og vestlig økonomi, men de som får betale hardest er massene i de fattigste landene. Milliarder av mennesker i Asia, Afrika og Latin-Amerika lever allerede i fattigdom og nød. De opplever allerede mangel på rent drikkevann, trusselen fra kurerbare sykdommer og fare for matmangel. De mangler ingenting fordi det lages for lite av dette, men fordi de ikke har penger. De mangler kjøpekraft fordi de plyndres og utbyttes av imperialister og kapitalister, hovedsakelig i USA og Europa. De imperialistiske landene opplever ikke den samme skrikende nøden i like stort omfang. Men arbeidere i disse landene må likevel stå sammen med verdens fattigste og mest undertrykka. Det betyr ikke at vi ikke at klassen ikke skal forsvare seg mot angrep på sine rettigheter og at krisas byrder lemper over på folket, men at vi samtidig må føre solidarisk og kompromissløs kamp mot imperialistiske kriger og økt utbytting i den tredje verden.
  5. Sammen med den økonomiske krisa viser kapitalismen at den ikke er i stand til å løse problemene for klima og miljø. Den viser også at krigene for makt og penger fortsetter, slik vi ser i Syria, Irak, Afghanistan, Libya, Jemen, Palestina og så videre og så videre. Kapitalisme betyr krise, krig og klimaødeleggelse. Krisa i kapitalismen betyr også økt represjon, det vil si mer politi og militær, mer overvåking, mer vold og undertrykking fra herskerne mot massene. Overalt ser vi nå at koronaviruset brukes som påskudd for å stenge mennesker inne og hindre folk i å organisere seg og kjempe mot arbeidsløshet og fattigdom. Det innføres portforbud og portforbud håndheves med vold. Hvorfor? Fordi herskerne skjelver fordi de vet krisa kan føre til ukontrollerbart raseri fra massene.
  6. I 200 år har den moderne arbeiderklassen – proletariatet – blitt stadig større og kjempet stadig hardere. Proletariatet begynte som en liten klasse av fabrikk- og gruvearbeidere i Europa, og er i dag verdens største sosiale klasse. Milliarder av mennesker er i dag lavtlønna lønnsarbeidere som selger arbeidskrafta si til kapitalister. Dette er vår klasse, og den har måttet kjempe og blø for hvert eneste framskritt. Hver krone i lønnsøkning og hver time fritid har vår klasse måttet krige seg til mot kapitalistene og kapitalistene har gjort kampen langtrukken og blodig. Hver gang krisa kommer så fjernes en rekke av framskrittene av herskerne og kapitalistene forsøker å bruke anledningen til å senke reallønna og få arbeidsfolk til å gjøre mer gratisarbeid.
  7. Klassekampen fortsetter gjennom hele kapitalismens eksistens, og den vil fortsette til kapitalismen er avskaffa over hele jorda. Kapitalismen er kapitalistenes system. Det er som skapt for dem og gjør dem rike og mektige. Proletariatet derimot kjemper for sosialismen og kommunismen. Sosialismen opprettes av proletariatets diktatur, av vår egen stat, og er vårt system. Sosialismen er begynnelsen av prosessen som fjerner klassene for alltid. Klassene visner etter at all produksjon er gjort fullt og helt til felleseiendom, og ved at prinsippet for fordeling av både plikter og rettigheter blir «fra enhver etter evne til enhver etter behov». Kommunismen er framtida og vil oppstå av historisk nødvendighet fra klassekampen som proletariatet tvinges til å føre helt fram til endelig seier.
  8. Gjennom 200 år har proletariatet ført klassekamp og lært av denne. Lærdommene er oppsummert i proletariatets egen ideologi: marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen. Maoismen er det tredje og høyere stadiet av proletariatets egne og eneste ideologi. Blant lærdommene er innsikt i hvordan vi må organisere oss og kjempe. Vi har lært at kapitalismen bare kan avskaffes gjennom folkekrig ledet proletariatets eget parti: kommunistpartiet. Kommunistpartiet fører den revolusjonære kampen gjennom folkehæren, proletariatets egen hær, og bygger opp den nye arbeiderstaten gjennom en samla front, enhetsfronten, som samler og organiserer hele folket under proletariatets ledelse.
  9. Over hele verden kjemper massene mot kapitalismen. I 2018 og 2019 så vi et voldsomt oppsving for folkets kamper på alle kontinenter. Det er nok å nevne Chile, Ecuador, Frankrike, Libanon, Irak og Hong Kong, som bare er noen av landene som har eksplodert i folkelig kamp og motstand de siste par åra. Fremst av alle kampene er folkekrigene under ledelse av maoistiske kommunistpartier, i Peru, Tyrkia, Filippinene og India. Disse fire utgjør sammen aksen og spydspissen i den proletariske verdensrevolusjonen. Hvert år gir folkets beste sønner og døtre sitt liv i disse kampene. Rød Front vil løfte fram revolusjonens martyrer på 1. mai.
  10. Rød Front markerer 1. mai med en kampanje fra 1. april til 1. mai. Vi vil overvinne de vanskelighetene og begrensningene som pandemi, represjon og krise legger i veien for oss. Vi vil propagandere vårt slagord «Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!» og agitere for at folk kjemper og gjør motstand mot krise og represjon. Vi oppfordrer alle revolusjonære til å ta del i kampanjen.
  11. Selve 1. mai kan ikke avlyses verken av de sosialdemokratiske LO-lederne eller av den borgerlige staten. Årsaken til de store problemene med viruspandemien i dag er politikernes rasering av helsevesenet, manglende beredskap og deres handlingslammelse i møte med viruset. Politikerne har igjen sviktet folket, og de vil selvsagt at folk holder seg inne i stedet for å møte den økonomiske krisa med kamp og motstand.
  12. Vi oppfordrer alle som er i risikogrupper til å ta vare på seg selv. Vi oppfordrer alle andre til å ta de nødvendige hensyn og ikke utsette folk med underliggende sykdommer og eldre for mulig smitte. Vioppfordrer til å bruke hansker og masker om man tar del i demonstrasjoner og større forsamlinger. Vi oppfordrer til å vaske hender grundig og ofte, og hver gang man går ut og inn til og fra aktiviteter med andre. Det er enhver revolusjonærs plikt å gjøre sitt for redusere risikoen for å spre smitte. For å gjøre dette må man også holde seg oppdatert på vitenskapelig baserte råd. Vi oppfordrer alle arrangører til utarbeide særegne retningslinjer og å ta forhåndsregler for å gjøre arrangementer så trygge mot smittespredning som mulig.
  13. Det er likevel ikke noe alternativ å splitte og isolere arbeiderklassens bevegelser til smitten er vekk eller vaksiner er på plass først om et år eller om atten måneder. Videre ser vi at busser, byggeplasser, kjøpesentre og butikker er i aktivitet. Kapitalistene har på ingen måte stengt ned produksjonen og arbeidsfolk flest har ingen anledning til hjemmekontor. Kan man gå på jobb så kan man også protestere mot kutt, represjon, arbeidsløshet og de fundamentale manglene i helsevesenet, som kapitalistene og deres politikere må holdes ansvarlige for. Seneste informasjon fra helseesperter sier at Covid 19 ikke er luftbåren smitte, noe som tyder på at maskering og hansker er effektivt, så lenge man kombinerer dette med håndvask og andre hygienetiltak.
  14. Vi kan ikke sitte inne i atten måneder under den største krisa siden 1930-tallet. Om arbeiderklassen sitter inne vil alle byrdene av krisa lempes over på våre skuldre. Politikere i alle land forenes nå i tiltak for at arbeidere og undertrykte skal betale for krisa i systemet. Dette systemet som kapitalistene profiterer på, som har gitt dem overflod av makt og et liv i luksus på arbeiderklassens rygg. Til arbeiderklassen har systemet gitt arbeidsløshet, gjeldsslaveri, uro, sykdommer, matmangel og nød. Kapitalistene og deres politikere sørger for krisepakker til de rike, og sender regninga til de fattigste. Over hele verden vil folket kjempe mot krisekuttene, og på 1. mai står proletariatet – vår klasse – forent tvers over alle grenser, land og kontinenter.

Vår fane er rød og 1. mai er vår dag!

Ut på gata 1. mai – mot kapitalistisk krise og represjon!

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Rød Front, april 2020

Standard
Uttalelser

Fellesuttalelse: “Valg, nei! Revolusjon, ja!”

Proletarer i alle land, foren dere!

Valg, nei! Revolusjon ja!

Fra den 23. til den 26. mai vil de 27 europeiske medlemslandene i Den europeiske union (EU) avholde valg til Europaparlamentet. Disse såkalte “Europavalgene” er en vits, ettersom Europaparlamentet er en tragedie for det borgerlige demokratiet. Det er et parlament der ingenting besluttes, og som kun tjener til å gi rundhåndet finansiering til de mer en 700 parlamentsmedlemmene som sitter der og leker demokrati.

Denne sannheten forstås veldig godt av massene i den Den europeiske unionens land, ettersom nesten 56% unnlot å stemme ved valget i 2014. Dette viser at de fleste av massene forstår at dette valget kun er et blendverk, akkurat som de andre under det kapitalistiske styret.

Revisjonistene har sjåvinistiske og likvidatoriske tendenser, som oppfordrer dem til å delta i dette valget, selv om virkeligheten viser at massene avviser dem fullstendig. Kommunistenes, i dag maoistenes, rolle, er tvert imot å korrekt bruke masselinjen og forsterke de korrekte oppfattelsene hos massene, og ikke overbevise dem om å gå til valgurnene.

Derfor oppfordrer Europas kommunister til å boikotte Europavalget, som kun er et blendverk for alle Europas folk. Kommunistene må gå til massene under denne “valgkampen” og spre den korrekte oppfattelsen om boikott. Slik kan unnlatelsen av å stemme, som ble vist overalt i Europa i 2014, bli til en aktiv boikottbevegelse og løfte opp massenes bevissthet og kampvilje.

Vi forener oss under parolen “Valg, nei! Revolusjon, ja!”, som bryter med de forsonende tendensene og argumenterer for at bare revolusjonen, som følger strategien med langvarig folkekrig, under ledelse av de kommunistiske partiene, kan føre til makt for arbeiderklassen og massene, i form av proletariatets diktatur og ikke et valg. Vi anerkjenner den ulike utviklingen av den proletariske revolusjonen og avviser derfor også sterkt de revisjonistiske teoriene, som en “Europeisk revolusjon”, som forsøker å innføre liberale opfattelser i den revolusjonære bevegelsen og dermed likviderer kampen for å ødelegge EU.

Vi forener vår innsats i Europa under mottoet: “Boikott Europavalget!”, for å tydelig ta avstand fra alle likvidatoriske linjer, som ikke analyserer hva Den europeiske union er og underkaster seg imperialistenes orden.

Ødelegg EU, en allianse av imperialister!

EU er en allianse med klassekarakter, som alt annet i klassesamfunnet vi lever i. Den seneste forestilling om en kapitalistenes “europeisk union” ble til midt under den kalde krigen, for å utvide det indre markedet til Europa og reagere mot Sovjetunionens og Europas partisaners heltemodige seier over nazistene. EU ble skapt etter krigen, ved Romatraktaten i 1957, mellom seks imperialistiske land i Vest-Europa: den franske stat, den tyske forbundsrepublikken, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg. Derfor er det fremfor alt en allianse av imperialister.

EU’s “utvidelser” som fulgte er også resultatet av alliansens natur: imperialistiske makter fra Nord-, Sør- og Sentral-Europa, og Sverige og Østerrike, gikk i løpet av 70-, 80- og 90-tallet inn i EU, sammen med noen undertrykte land, som Hellas. Så, på 2000-tallet, med Sentral- og Øst-Europas revisjonistiske regimers sammenbrudd, og med den imperialistiske aggresjonen og krigen mot Jugoslavia i 1999, var de imperialistiske maktene i spissen for Den europeiske union i stand til at utvide sin dominans til dette området. I dag sikter EU’s utvidelsesforhandlinger spesielt mot de undertrykte folk og nasjoner på Balkan.

De imperialistiske statene, som var opphavet til dette prosjektet, har en dobbelt relasjon til EU: de forsvarer den hardnakka når den lar de flytte brikkene for deres egen imperialisme i Europa og verden, og de avviser den når deres imperialistiske interesser hemmes av alliansens innsnevringer. Dette er tilfellet i den britiske imperialismens eksempel, hvor borgerskapet er i motsigelse under “Brexit”. Utover dette viser den såkalte “Brexit” tydelig borgerskapets forsøk på å kanalisere opprøret, som resultat av den dype avvisning blant massene i de forskjellige landene til EU-alliansen, over i det parlamentariske systemet ved å presentere et eller annet “valg”. Europeiske identitære, på den andre siden, fantaserer om et Europa basert på religiøse og kulturelle kriterier, og tjener kun som nyttige idioter for de mest reaksjonære ekstremistene innenfor Europas finanskapital.

Imperialismens generelle krise i dag rører ved allianser som Den europeiske union. De såkalt “euroskeptiske” stemmene reiser seg og vitner om borgerskapets indre motsigelse i denne saken. Dag etter dag hoper skandalene seg opp, akkurat som den nesten koloniale håndtering av imperialismens krise i Hellas, og Europas imperialistiske makter som leder EU avslører deres og deres prosjekts sanne vesen.

Disse imperialistiske maktene, verdens eldste, født samtidig med kapitalismens utvikling i Europa, undertrykker folk verden over. Den europeiske union tjener som en mellommann for dem, spesielt til å undertrykke folkene i Sentral-, Øst- og Sør-Europa, som tjener som billig arbeidskraft. Derfor profiterer imperialistene i EU fra utbyttingen av de halvkoloniale og halvføydale landene, hvor de bruker alle midler for å undergrave de opprørske folkene og tjene sine egne interesser. Fattigdom, massakre, stigende fascistisering og bevæpning av statene, i tillegg til undertrykkelse av millioner, er resultatet. Gjennom å bygge opp militærbaser, investere i våpenproduksjon og aktiv våpenhandel, forsøker spesielt den tyske imperialismen, i direkte koordinering med den tyrkiske regjeringen, å kvele folkets kamper. Og det er ikke bare i de undertrykte landene at reaksjonariseringen fremmes; i de imperialistiske landene blir det også gjort forsøk på å lukke munnen på revolusjonære, som de i Tyrkia. Kommunistene fordømmer Den europeiske unions vesen som en imperialistisk allianse. Vi tar i bruk parolen “Ødelegg EU, imperialistenes allianse!”, for å vise at dette er prosjektet til Europas imperialistiske makter.

Proletarer i alle land, foren dere!

Vår boikott av Europavalget må alltid sette den proletariske internasjonalismen i første rekke, ettersom denne boikott fremhever naturen av det imperialistiske forbundet våre fiender har dannet i form av EU.

Lenin forklarte på briljant vis at kapitalistenes “Europas forente stater”, som var navnet som ble gitt datidens europeiske projekt, kun ville være en avtale om oppdeling av koloniene. EU er ingenting annet enn en permanent maktkonflikt mellom de imperialistiske stormaktene, som kun ender i et brudd når maktbalansen skifter, som Brexit viser.

Proletariatet er en internasjonal klasse, som den kapitalistiske utviklingen i Europa spesielt har forberedt på å lede samfunnet politisk. I møte med Den europeiske union, som kun tjener som en organisasjon for den imperialistiske reaksjonen, om det så er for “Europas forenede stater” eller et såkalt “Nasjonenes Europa”, fremmer vi proletariatets linje.

Vi forener oss under Marx’ og Engels’ korrekte parole “Proletarer i alle land, foren dere!”, som de uttrykte like før Folkets vår i 1848 i Europa, hvor proletariatet for første gang oppstod som en politisk uavhengig og revolusjonær klasse på et kontinentalt nivå.

Ovenfor de imperialistiske fiendene i deres taktiske EU-allianse, må vi ta på oss en tydelig klasselinje: å fordømme vår egen imperialisme, for kommunister organisert i denne type stater, besluttsom støtte til Europas og verdens undertrykte folk som Europas imperialister utplyndrer, og hard kamp til seieren mot imperialistenes union, for at proletarene i alle land skal forene seg!

Boikott Europavalget!

Valg, nei! Revolusjon, ja!

Ødelegg EU, imperialistenes allianse!

Proletarer i alle land, foren dere!

Signert av:

Perus Folkebevegelse (Reorganisasjonskomiteen)
Tyrkias Kommunistiske Parti/marxist-leninister
Komiteen Røde Fane, BRD
Komiteer for Grunnleggelsen av Østerrikes (Maoistiske) Kommunistiske Parti
Maoistisk Kommunistisk Parti, den franske stat
Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge
Kollektivet Røde Fane, Finland

Standard