Proletarer i alle land, foren dere!

UT PÅ GATA 1. MAI!

Det internasjonale proletariatet markerer sin kampdag 1. mai, sammen med all verdens undertrykte folk. I år markeres denne dagen i en tid preget av krig og krise. Imperialismen går stadig dypere ned i sin forråtnelse, men alt reaksjonært er det samme – slår du ikke til det, faller det ikke. Verdens undertrykte folk kjemper og gjør motstand hver dag, slik det heltemodige palestinske folket fortsetter sin rettferdige kamp midt i folkemordet. Slik følger de logikken til alle undertrykte, om å på nytt og på nytt reise seg til kamp. Men for å seire må proletariatet og verdens undertrykte folk gripe makta gjennom folkekrig, under ledelse av sitt parti og veiledet av maoismen.

Med denne 1. mai-uttalelsen henvender Rød Front seg til alle kommunister og revolusjonære i Norge, med en sterk oppfordring om å bryte med all individualisme, å bryte med det bekvemme småborgerlige livet i et imperialistisk land og å bryte med all revisjonisme og opportunisme, for å forene seg enda mer under maoismen, og for å bidra til kampen for å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som en del av den internasjonale kommunistiske bevegelsen.

Situasjonen i dag

Den palestinske væpna nasjonale motstandsbevegelsen gikk til en kraftfull motoffensiv mot sioniststaten den 7. oktober 2023. Israel ble rystet i sine grunnvoller, da palestinske stridende og masser brøt ut av Gaza – et lite landområde som sionistene hadde forvandlet til en konsentrasjonsleir for 2 millioner palestinere. Motstandsbevegelsen, bestående av en rekke ulike organisasjoner, overrumplet militærbaser og nedkjempet soldater og sikkerhetsstyrker. De angrep både på bakken, fra luften og fra vann. Denne motoffensiven var en stor militær og moralsk seier.

Etter dette har Israel i et halvt år hamret løs i brutalt og barbarisk raseri mot det palestinske folket. Israel begår folkemord i Gaza. Enorme ødeleggelser og lidelser er igjen påført det palestinske folket. Israel er yankee-imperialismens lakei. Israel begår sitt folkemord under vingene til sin høye beskytter, med støtte fra alle vestlige imperialistmakter, inkludert Norge. På den andre siden har den heroiske motstandskampen og motstanden mot folkemordet generert en verdensomspennende folkelig protestbevegelse, som fortsetter å rive med seg nye deltagere. Verdens folk har tatt stilling for Palestina, og dette er et uttrykk for at i perspektiv er Israel dømt til å tape.

Krigen raser samtidig videre i Ukraina, hvor russisk imperialisme okkuperer 20 prosent av landet, og den ukrainske nasjonen fortsetter motstandskampen. Krigene i Palestina og i Ukraina er uttrykk for hovedmotsigelsen i vår imperialistiske verden: imperialistene på den ene siden mot verdens undertrykte nasjoner på den andre. Den heroiske motstandskampen viser igjen at hovedstrømningen i den proletariske verdensrevolusjonen, er den nasjonale og demokratiske bevegelsen i de undertrykte nasjonene – en strømning blant det overveldende flertallet av verdens folk.

Ved overgangen til 1980-tallet gikk den proletariske verdensrevolusjonen, en prosess som begynte med Pariserkommunen i 1871, inn i en fase av strategisk offensiv. Innenfor denne fasen går vi nå inn i en ny periode av revolusjoner. Motoffensiven mot Israel er et uttrykk for denne utviklingen. Igjen ser vi at det er massene selv som snur verden på hodet. Det er folkemassene som forandrer verden, når de reiser seg til kamp og motstand. Marxismen består av tusenvis av sannheter, men de koker alle ned til den samme: «det er rett å gjøre opprør!»

Fei vekk all opportunisme og revisjonisme!

Med denne uttalelsen vil vi henvende oss ikke bare til våre kamerater og venner, men til alle enkeltpersoner og grupper med revolusjonært sinnelag, som enda ikke har forent seg med den revolusjonære bevegelsen. Vi henvender oss også til de som fortsatt arbeider i opportunistiske partier og organisasjoner, selv om de ser på seg selv som kommunister og revolusjonære.

For det første understreker vi at kommunister søker enhet. Vi vil forene de som kan forenes, til felles kamp for interessene til proletariatet og verdens undertrykte folk her og nå. Vi forsvarer nødvendigheten av fronten. Vi strekker derfor ut en hånd til alle som kan og vil arbeide med oss. For det andre er ikke dette nok. Skal det bli noen revolusjon, trengs det maoistiske kommunistiske partiet. Proletariatet må forenes under én ideologi og under én ledelse. Det finnes ingen halvveis løsning som kan virkeliggjøre sosialismen og kommunismen. Det finnes videre bare én vei til frigjøring av proletariatet og verdens folk: revolusjon og proletariatets diktatur. Alle andre veier, alle varianter av opportunisme, leder bare til nye midlertidige nederlag og nye svik. Det finnes ingenting å hente i den parlamentariske veien, annet enn korrumperende goder og privilegier fra borgerskapet.

I et imperialistisk land som Norge kan småborgerskapet og arbeideraristokratiet leve materielt sett behagelige liv, sammenlignet med massene i den tredje verden. Dette er alltid et fristende alternativ for mange individer som i ord slutter seg til proletariatet, men ikke tar skrittet fullt ut i praksis. Ærlige kommunister og revolusjonære må knuse sitt borgerlige ego, knuse individualismen, og forene seg under maoismen i den revolusjonære bevegelsen.

Opportunismen og revisjonismen henger tett sammen med imperialismen. Gjennom sine agenter i arbeiderbevegelsen vil borgerskapet korrumpere ledere og aktivister. Disse lulles inn i en falsk forestilling om legalisme og reformisme som en farbar vei. Gjennom universiteter og medier sår borgerskapet splittelse i stedet for samling, idealisme i stedet for materialisme, individualisme i stedet for kollektivisme, reformisme i stedet for revolusjon.

Kommunister og revolusjonære må nådeløst utrydde all borgerlig ideologisk innflytelse hos seg selv. Det kan være behagelig å arbeide for å forandre de opportunistiske partiene innenfra, å fortsette det sekteriske sirkelvesenet, eller å sitte hjemme og bedrive «internettaktivisme», men det tjener ikke proletariatet og verdens folk. Om man virkelig vil bidra til å forandre verden, må man bryte med disse gamle vanene, og slutte seg til den revolusjonære bevegelsen.

Sett internasjonalismen i kommando!

Formann Mao slår fast at internasjonalisme er kommunismens ånd. Proletariatet er en internasjonal klasse og proletariatet har intet fedreland. Disse marxistiske sannhetene er grunnleggende prinsipper som må veilede kommunistene i ett og alt. På grunnlag av disse prinsippene, er det kommunistenes plikt å bekjempe alle former for nasjonalisme. Revisjonismen og opportunismen degenererer med nødvendighet til sosialsjåvinisme: «sosialisme» i ord, men sjåvinisme i handling. Derfor setter partiet Rødt «Norge først» for å «forsvare norske interesser». Dette er fremmed fra marxismen.

Lenin slår fast at «marxister er resolutte motstandere av nasjonalismen i alle dens former» og at framgangsrik kamp mot utbytting «krever at proletariatet er fri for nasjonalisme, og helt nøytralt så å si, i den kampen om overherredømme som finner sted mellom de ulike nasjonenes borgerskap». Kommunister og revolusjonære i Norge tar derfor ikke stilling i konkurransen mellom norsk imperialisme og utenlandske imperialister. Denne marxistiske linjen står i motsetning til opportunismen som tar stilling for «eget» borgerskap, og dermed ender som støttespillere for norsk imperialisme.

Under slagordet «Foren dere under maoismen!» ble Internasjonalt Kommunistisk Forbund (IKF) stiftet i 2022, et sant uttrykk for proletarisk internasjonalisme. Dette var en stor politisk, organisatorisk og moralsk seier for vår klasse og for alle kommunister og revolusjonære. IKF har i løpet av et drøyt år etablert seg som en sterk pådriver for å fortsette kampen for å forene verdens kommunister under maoismen. Å forene seg under fanen til IKF, er å sette internasjonalismen i kommando for å ta opp kampen mot all imperialisme, reaksjon og revisjonisme.

Formann Mao 130 år – leve maoismen!

Den 26. desember 2023, var det 130 år siden formann Maos fødsel. Gjennom sin ledelse av den kinesiske revolusjonen, den store proletariske kulturrevolusjonen og kampen mot den moderne revisjonismen på verdensbasis, ble formann Mao den anerkjente anføreren for det internasjonale proletariatet og den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Formann Mao løftet, gjennom sitt teoretiske og praktiske arbeid midt i disse enorme kampene, proletariatets ideologi til et nytt stadium: marxismen-leninismen-maoismen.

Formann Mao videreutviklet ideologien innenfor sine tre bestanddeler: filosofien, økonomien og den vitenskapelige sosialismen. Med formann Mao får vi store bidrag til vår teori. I perspektiv er kulturrevolusjonen hans største bidrag, fordi dette er løsningen på spørsmålet om hvordan utvikle samfunnet fra sosialismen til kommunismen, men her og nå er formann Maos viktigste bidrag at han har gitt proletariatet sin egen militærteori: folkekrigen.

Formann Mao viser at makta bare kan erobres gjennom revolusjonær krig, og at proletariatet og de undertrykte nasjonene ikke kan føre krig på samme vis som borgerskapet. Folkekrigen er massenes krig, under ledelse av maoismen og kommunistpartiet, som føres ved å skritt for skritt etablere ny makt til proletariatet. Ny makt må etableres gjennom å ødelegge fiendens styrker i et bestemt område, etablere maktvakuum der og mobilisere massene.

For å føre folkekrigen, slår formann Mao fast, trenger proletariatet sine tre revolusjonære verktøy: partiet, folkehæren og enhetsfronten. Folkekrigen er den eneste veien til frigjøring av all verdens utbyttede og undertrykte. Å akseptere dette får en rekke konsekvenser for hvordan kommunistene må arbeide og organisere seg – og det leder til den nødvendige avgrensningen mot alle former for legalisme og reformisme, og til boikott av de borgerlige valgene.

Formann Gonzalo sier: «Maoismen er marxismen-leninismen som løftes til et nytt, tredje og overlegent stadium». Marxismen-leninismen-maoismen er en helstøpt doktrine, den er proletariatets eneste ideologi. Uten veiledning av maoismen er det umulig å erobre, forsvare og videreutvikle makta til proletariatet. Uten maoismen er det umulig for proletariatet å lede demokratiske revolusjoner, sosialistiske revolusjoner og kulturrevolusjoner, for å gjøre ende på utbytting og undertrykking i hele verden, og føre menneskeheten fram til kommunismen. Derfor må kommunistene sette maoismen i kommando og veiledning. Vi må forene oss under maoismen.

Rekonstituer Norges Kommunistiske Parti! Bli med i Rød Front!

Lenin skriver «gi oss en organisasjon av revolusjonære, – og vi skal rokke hele Russland!». Lenin gir videre proletariatet teorien om partiet av en ny type: kommunistpartiet, et parti som er helt annerledes enn alle andre partier. Formann Mao sier: «Hvis det skal bli en revolusjon, må det finnes et revolusjonært parti. Uten et revolusjonært parti, uten et parti bygd på marxismen-leninismens revolusjonære teori, og i marxismen-leninismens revolusjonære stil, er det umulig å lede arbeiderklassen og folkets brede masser til seier over imperialismen og dens lakeier.» Og videre: «Med ankomsten av revolusjonære partier av en ny type har verdensrevolusjonen endret ansikt.» Det internasjonale proletariatet konstituerte sitt parti av en ny type i Norge den 4. november i 1923: Norges Kommunistiske Parti, norsk seksjon av Den kommunistiske internasjonalen. Dette var en avgjørende milepæl i vår klasses kamp i Norge.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) har en heltemodig historie, særlig under 2. verdenskrig. Etter denne krigen ble partiledelsen overtatt av den moderne revisjonismen, som likviderte partiet ved inngangen til 1970-tallet. Revolusjonære og kommunister kjempet videre i den såkalte «ML-bevegelsen», men reiste ikke den nødvendige oppgaven: å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti. Først under veiledning av marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, med de universelt gyldige bidragene fra formann Gonzalo, har kommunistene stilt denne oppgaven korrekt. Vårt parti er allerede konstituert, derfor er ikke oppgaven å stifte «et kommunistisk parti», men å rekonstituere NKP som et maoistisk parti. Kommunistenes eneste oppgave er å lede proletariatet og folkets brede masser til seier, til kommunismen, noe som bare er mulig om massene mobiliseres, politiseres, mobiliseres og væpnes under en og samme ledelse: det kommunistiske partiet.

Proletariatets seier er en historisk nødvendighet. Kapitalismen vil bli avløst av sosialismen, og menneskeheten vil marsjere fremover mot sin felles lyse fremtid: kommunismen. Men det skjer ikke av seg selv, det krever aktiv handling, det kreves organisering og ledelse. Under vår røde fane med en gylden hammer og sigd, lover vi å gjøre alt vi kan for at dette skal skje så raskt som mulig. Det helvetet som imperialismen og sionismen skaper i Gaza, maner oss til å fordoble vår innsats! Vi vet at imperialismen vil fortsette å skape et helvete for verdens undertrykte folk – ikke bare i Palestina men også i Ukraina, Sudan, Etiopia og så videre – helt til den feies vekk for alltid av den proletariske verdensrevolusjonen, og helt til proletariatet har feid vekk alle rester av borgerskapets herredømme i hver krik og krok av jorden, gjennom kulturrevolusjoner helt til kommunismen.

Så lenge det finnes klasser vil det finnes utbytting og undertrykking, fattigdom og krig. Bare det klasseløse samfunnet kommunismen betyr en slutt på disse uhyrlighetene. Kommunismen er en historisk nødvendighet, men imperialismen må feies vekk – den faller ikke av seg selv, uansett hvor råtten den blir. Imperialismen må feies vekk av proletariatet og folkemassene, og den må feies vekk i hvert eneste land. Ethvert bidrag, ethvert fremskritt i ethvert land, flyter sammen med bidragene som ytes av millioner av mennesker verden over, til en mektig og ustoppelig flodbølge.

Rød Front er en del av den revolusjonære bevegelsen i Norge. Vi støtter helhjertet opp om arbeidet for å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti og kampen for sosialistisk revolusjon i Norge, som en del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. Ta kontakt med oss, foren deg med oss, og vær sikker på at ethvert bidrag, smått eller stort, trengs og blir verdsatt. Bli med i Rød Front!

Leve maoismen!
Lenge leve Internasjonalt Kommunistisk Forbund!
Rekonstituer Norges Kommunistiske Parti!
Proletarer i alle land, foren dere!

Rød Front
April 2024

We, the organizing and participating organizations of the international meeting of Anti-imperialist organizations, held the 20^th of August 2022, agree to:

1) Continue and strengthen our efforts to create an worldwide anti-imperialist organization and for this purpose we are setting up an Preparatory Commission, tasked with working out an proposal for a common political and organizational platform, based on the discussions of the Call “Let us take one more step forward in unifying the anti-imperialist struggle worldwide!” that we have held, to be presented at a second meeting, that will take place towards the end of the current year.

2) Continue and strengthen our efforts to build principled unity with all consequent anti-imperialist forces in different countries and regions of the world and to strive to facilitate a as broad as possible participation in our second meeting.

3) Develop actions in all countries to support the campaign #DrSernasPresentaciónConVida in general and in particular to mobilize strongly our forces on the 30^th of August according to the call of the comrades of the People’s Current Sol Rojo of Mexico. We also express our condemnation of the genocidal politics of the Old Mexican State, its Armed and Police Forces, the para-military organizations and the drug barons who are noting more than their reactionary complement, with the cynical and demagogic Andrés Manuel López Obrador at its head who, hence, is the main political responsible for the savage and barbaric war against the people of Mexico. We have taken some initial decisions on how to step up the international support of the democratic-revolutionary forces of Mexico, which will be made known in the proper moment, and we call upon all anti-imperialist in the world to take a clear stand and denounce the crimes of the MORENA regime which is truly a lackey of Yankee-imperialism.

4) Develop actions in the period between 13^th and 19^th of September in front of embassies, and alike, of the Old Indian State, answering the Call of the Central Committee of the Communist Party of India (Maoist) of the 5^th of June and raising the 11 demands mentioned in the same.

5) Increase in general the propaganda and action in favor of the people’s wars and the armed struggles against imperialism waged by the oppressed nations and peoples and to combat vigorously the reactionary hoaxes, lies and disinformation campaigns, which labels the just struggles of the peoples as “terrorism”. The real terrorist are the imperialist and their lackeys and the biggest of them all is Yankee-imperialism.

Our meeting was an important first step and particularly the messages from our comrades in countries like Brazil, Turkey and Chile as well as, and most importantly, the very illustrative and impressive report of the comrades from Mexico, was very fructifying for the development of the discussions and debates and a very concrete proof of how we, anti-imperialist on different continents and countries stand firmly untied, in mind and action. The messages and greetings sent to the meeting from individuals and organizations with who we have not previously established contacts its a sign of the urge of the anti-imperialist to unite all over the world. There is a tremendous amount of work to do and we are extremely eager to carry on with it. The path we have chosen is good and we invite comrades in every country to walk it with us.

Unite the international proletariat, the oppressed peoples and nations to sweep away imperialism and all reaction from the face of earth!

Forwards in building the anti-imperialist Front!

Proletarians and oppressed peoples’ of the world, unite!

Signed by:

Mexico: Current of the People, Red Sun

Spain: Proletarian Internationalist Committee

Norway: Red Front

Austria: Committee to support the People’s War in India

Finland: Anti-imperialist League

France: Committee New Brazil and La Cause du Peuple

Germany: League against Imperialist Agression (Hamburg) and Red Women’s Committees

Europe, 20^th of August 2022

The International Day of Action in Support of the People’s War in India, the 9^th of July this year, was a resounding success. The Call “Take to the streets: support of the People’s War in India!” expressed a common stand of almost 20 anti-imperialist organizations from almost as many different countries: Brazil, Turkey, Peru, Ecuador, Mexico, FRG, Austria, Spain, Finland, Norway, Denmark, France, Chile, Columbia, Ireland, Afghanistan, China – and was followed by strong practical action. Hundreds of actions was carried out: posters, graffiti, leafleting, public meetings, demonstrations and particularly a great number of protests in front of embassies and consulates of the old Indian State.

In this sense it can by said that the objective of carry out the International Day of Action also “as a part of taking some initial steps towards the construction of the anti-imperialist front”, as stated in the Call, was accomplished. It is clear that the organizations who singed the Call are capable of carry out, starting from a common basic stand, effective and coordinated anti-imperialist action. We consider this to be of foremost importance and also wish to contribute to the process of building the worldwide anti-imperialist front. We think the time is ripe for the consequent anti-imperialist forces from different countries to come together and take decisions on how to bring about a more permanent organizational structure that can coordinate and strengthen our common struggle.

It can without doubt be said that we are living an unprecedented crisis of imperialism. Wars of aggression, sharpened inter-imperialist disputes, hunger, attacks on the democratic rights gained by the peoples at the cost of blood, rampant inflation – that are just some of the “blessings” of imperialism. Crisis, war and reaction all along the line – that are the “gifts” of this world order. The peoples of the world, who are the ones who must live the hell that these “blessings” and “gifts” brings about, do not want to continue this way. Be it in Sri-Lanka, Ecuador, Congo or Panama, the peoples, and particular the workers and peasants, have risen up in mighty rebellions that have shaken the very foundations of the bureaucratic-landowner States, cronies of imperialism, and these are mere preludes of the earth shaking storms that are shaping up. It is time for us to elevate and strengthen our efforts so to be at pace with the needs of the hour.

We consider it to be urgent and necessary, in the current situation, to focus on the following points of discussion:

How to develop the defense of:

– the Right of Self-determination of the Nations;

– the Right of the anti-imperialist movements to themselves choose their forms of struggle;

– the Rights of freedom of organization, assembly and opinion for the People in all countries, and:

– the Rights of the anti-imperialist political prisoners, particular for the recognition of Prisoners of War status for anti-imperialist combatants.

How to strengthen the struggle against:

– the imperialist Powers and Super-Powers and all their lackeys;

– the imperialist wars and aggressions;

– the arbitrary reactionary campaign that brand anti-imperialist movements “terrorists”, and;

– the persecution of popular and progressive organizations and other who defends the interests of the People and the criminalization of the popular and anti-imperialist protest.

How to develop the support of:

– the anti-imperialist struggle in all countries;

– the national, democratic and revolutionary struggles for liberation;

– progressive and democratic organizations and individuals who stands up for the Rights of the People, and;

– the anti-imperialist political prisoners and prisoners of war.

In this spirit we convey all the signatories of the 9^th of July Call, as well as all other anti-imperialist forces who want to walk this road with us, to a meeting to be held the 20^th of August. Those interested should write an email to: antimp2022@proton.me.

Down with imperialism!

Proletarians, oppressed peoples and nations of the world, unite and fight imperialism and all its lackeys!

Dare to struggle, dare to win!

Proletarian Internationalist Committee (Spain), Red Front (Norway) and Current of the People, Red Sun (Mexico)

July 2022

With class pride, we make public this statement regarding the ongoing process to incorporate Finland and Sweden more in the NATO-alliance under yankee-imperialist leadership. The russian imperialist war against Ukraine is being used to intencify the reactionization and militarization of the imperialist states of Finland, Sweden, Norway and Denmark. We strongly encourage propaganda actions with the slogans from the ci-ic.org and fight to broaden the front against russian imperialist war, yankee-dominion and the reactionization and militarization of the small imperialisms of the Nordic European countries.

---

Proletarians of all countries, unite!

JOINT STATEMENT

FIGHT THE MILITARIZATION OF THE NORDIC IMPERIALIST STATES!

The imperialists in the Nordic countries had barely recovered from the so-called “global financial crisis”, when in 2019 new crisis of over-production was already on its way, then aggravated by the so-called “corona crisis” and now by the war in Ukraine. The latest hits Finnish imperialism especially hard because of its strong economic relations with Russia. Norwegian imperialism, on the other hand, while is being hit by the Yankee-imposed sanctions, is also benefiting from them thanks to its oil industry. On the basis of the more and more acute crisis, these imperialisms are striving to not only maintain their positions in the oppressed nations, but also to advance in order to “solve” their crises.

One important context are the oppressed nations of the so-called “Eastern Europe”, that is semi-colonies formerly dominated by Russian social-imperialism and then usurped under the hegemony of Yankee imperialism since the 90s. Of special interest to the Nordic imperialisms are the Baltic states and Poland, where they have a firm economical grip, as illustrated by statistics concerning trade, capital exports and migration. Moreover, these oppressed nations in the Baltic Sea are incorporated in the Yankee-NATO’s “enhanced Forward Presence” (eFP) program and also, together with the Nordic countries and the Netherlands, in the British-led military co-operation called JEF (Joint Expeditionary Force). In addition, there is also some bilateral agreements on military issues among the Nordic and Baltic states, for example between Finland and Estonia.

However, the small imperialisms of the Nordic countries are not the only ones seeking to exploit these nations. Of course there are the superpower Yankee imperialism through NATO and other arrangements, and nuclear superpower Russian imperialism even more directly. Then there is also Germany, who wants to become a superpower, but is being restrained by Yankee imperialism. German imperialism has a strong economic position in large parts of the “Eastern Europe”, including in Poland, whereas in the Baltic states it is weaker in comparison to the Nordic imperialisms, especially Swedish, which has a monopoly on banking in the Baltics.

While in itself the Baltic Sea region is not the number one priority in the inter-imperialist struggle even in Europe, it has important military implications in connection to both the Arctic Ocean and the Continental Europe. The region is essential for Russian and German imperialisms, and thus, to undermine competition, also for Yankee imperialism. It is used in the projection of force, and to undermine each other in order to advance own position on a wider scale. In this sense, it is a lever.

That being said, seeking to contain the rise of Germany, for Yankee imperialism it is beneficial to support more collusion of the Nordic imperialisms in this area. This has also military implications, as Sweden and Finland, even as non-NATO states, have had important role to play in the North-European “security structure”, that is Pax Americana. It has been in this context that the Nordic imperialisms have deepened their military co-operation over the past years, known as NORDEFCO since 2019. They even have decided on a common “Nordic Combat Uniform System”! Also, Sweden and Finland signed the so-called “host-nation agreements” in 2015 with NATO. Now, the war in Ukraine is being used to step up the militarization of the reaction in all countries and to generate public opinion for NATO membership in Sweden and Finland, which before have tried to portray themselves as “neutral” or “non-aligned”.

The most imperialist and chauvinistic expression of this tendency to “Nordic co-operation” has been the nazi-fascist so-called “Nordic Resistance Movement”, which has openly advocated for a “United Nordic States”, maximally including a so-called Greater Finland (annexation of the Republic of Karelia). They are not the only reactionaries speaking against NATO, but there are others too. In Finland, where the reaction has generated a quite strong public opinion for NATO membership, there is exceptions, like the retired Commander of the Finnish Armed Forces has publicly stated his opposition to Finnish NATO membership, saying it is not good for the so-called “national security”.

At the same time, and irregardless of any future applications for NATO membership, all the Nordic imperialist states, without exception, are militarizing and increasing their collusion to advance their common interests, serving the Yankee objectives of destroying Russian imperialism as a nuclear superpower and of containing German imperialism from becoming a superpower. This way “our” imperialisms in the Nordic countries hope to gain something for themselves, as scavengers on what the Yankees prey. At the same time, we must not forget that the Nordic countries have inter-imperialist contradictions among themselves, contending on who gets to be the leading force among them. Moreover, being countries of the Second World they also have contradictions with Yankee imperialism, the sole hegemonic superpower in the world, which belongs to the First World, that of the super powers. Thus there is no real unity among thieves, only collusion based on common interests and contention inside it. The collusion is relative, the competition is absolute. On this basis their plans are condemned to fail.

We, the Communists-in-formation in our countries, oppose the plans of “our own” imperialisms. We are against the NATO membership, whether current or future, of our countries, and on the very same grounds we are against the Nordic military co-operation, which is proposed as a false “alternative” to NATO membership by the various opportunists in our countries. Moreover, we demand the end of all imperialist military co-operations in the region and elsewhere, including the withdrawal of “our” troops, which are now operation in several Third World countries, and we oppose the spending of fortunes on more imperialist militarization.

Instead we struggle for World Proletarian Revolution, for a United Socialist States of the World. Particularly we struggle for socialist revolutions in our countries and to support democratic revolutions in the Baltic countries, as part of and in service for the World Revolution. For these ends we struggle for the reconstitution of Communist Parties and for the unification under Maoism of the International Communist Movement. To support this, we are in favor of an international anti-fascist and anti-imperialist united front. We want to, have to and are going to merge the two mighty currents: international proletarian movement, which is the command, and the national liberation movement, which is the basis. We recall and hold high the slogans put forward by Chairman Mao:

“Marxist-Leninists [today, Marxist-Leninist-Maoists] of all countries, unite! Revolutionary peoples of the whole world, unite; overthrow imperialism, contemporary revisionism and all the reactionaries of the different countries!”

We proclaim:

Down with NATO and Nordic military co-operation!

Proletarians of all countries and peoples of the world, unite!

For the unification of the International Communist Movement!

April 21st, 2022

Signatories:

Red Front (Norway)

Maoist Committee (Finland)

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Opprop for en kjempende 1. mai!

For en rød, proletarisk og internasjonalistisk kampdag
mot imperialisme, krise og represjon.

1. Rød Front oppfordrer alle revolusjonære, alle røde arbeidere, kvinner og all rød ungdom, til å markere første mai som en kampdag mot imperialisme og reaksjon, for internasjonal solidaritet og sosialistisk revolusjon. Vi oppfordrer til å trosse alle former for represjon og sosialdemokratisk svik, og til å ta til gatene for å markere vår klasses fremste kampdag. Vi sier «UT PÅ GATA 1. MAI!» – for å heise den røde fane, for kamp og motstand, for vår klasse – proletariatet – og for verdens undertrykte folk, midt i denne katastrofale verdenssituasjonen som rammer verdens fattigste så brutalt.

2. Vi henvender oss til alle revolusjonære, alle klassebevisste arbeidere, alle kjempende kvinner og alle røde ungdommer, alle antiimperialister og demokrater, og vi ber dere slutte opp om slagordet «ARBEIDERE OG UNDERTRYKTE I ALLE LAND, FOREN DERE!». Det er et slagord som uttrykker den store historiske oppgaven vi har foran oss. Vår klasse må, gjennom en fast allianse med folkemassene i de undertrykte landene, feie imperialismen, revisjonismen og reaksjonen vekk fra jordas overflate. Med nydemokratiske revolusjoner, sosialistiske revolusjoner og kulturrevolusjoner vil proletariatet etablere sin makt med folkekrig, og fortsette kampen for å befri hele menneskeheten fra alle former for undertrykking og utbytting. Hovedmotsigelsen i dagens verden går mellom imperialistene og de undertrykte landene, og slagordet som forener proletariatet med verdens undertrykte folk, reflekterer denne hovedmotsigelsen.

3. Gjennom revolusjoner vil vi nå kommunismen, det klasseløse samfunnet, uten nød og sult, hvor alle behov tilfredsstilles i en ny verden som er den fullstendige motsetningen til dagens verden. I dag er verden et helvete for hundretalls millioner. I dag hersker blodtørstige mordere, men i morgen vil proletariatet herske og et nytt samfunn vil reise seg på ruinene av det gamle. En ny orden vil vokse fram, uten fattige og rike, og kommunistene vil kjempe uselvisk og uten stans for dette storslåtte målet. Kommunismen er ikke bare en mulighet, den er en historisk nødvendighet som må avløse dagens råtnende sosiale system, et system som har vridd seg i dødskramper i mer enn hundre år allerede, et system som framstår mer og mer som et levende lik, som etterlater seg død og fordervelse hvorhen det går.

4. Den bestående orden, det imperialistiske systemet, er råttent inn til beinet. Det fremste uttrykket for råttenskapen er USA-imperialismen, som vi tydelig kan se er en kjempe på leirføtter. USA er verdens eneste hegemoniske supermakt, som kan spre død over hele jorda, men de siste årenes kriser, opptøyer og politiske uro, medregnet kongresstormingen i januar, viser hvilke enorme problemer USA har viklet seg inn i. Videre skjerpes konfliktene mellom imperialistene i hele verden, og vi ser det også i Nordområdene som Norge er en del av. Som nær alliert av USA, gir den norske regjeringen stadig flere baser til USA-imperialismen. De gir dem stadig mer spillerom for US Marines, atomubåter og bombefly. Som et håndslag til verdens undertrykte folk, særlig i Afghanistan og Irak, reiser vi derfor slagordet «YANKEE GO HOME!». Dette er særlig aktuelt med tanke på den nye baseavtalen mellom den norske regjeringa og USAs militære, deres bombefly og marinesoldater i Trøndelag, og deres atomubåter i Troms.

5. Krisa i kapitalismen begynte å vise seg allerede i 2019, og var varslet i flere år. I realiteten hadde faktisk store deler av verdens økonomier slett ikke kommet seg etter krisa i 2008, og slik kan krisa vi nå er inne i forstås som en fortsettelse av denne. Imperialistene har deretter, på kynisk vis, brukt viruset til å fremme sine egne økonomiske, politiske og militære mål. Med pandemien som påskudd, kunne de imperialistiske lederne utløse den nødvendige «korrigeringen» som krise og resesjon er for den kapitalistiske økonomien. I de imperialistiske landene fremmer de statsmonopolistisk kapitalisme, med enorme statlige «krisepakker» direkte til de største monopolselskapene. Tusenvis av mennesker sulter ihjel hver eneste dag, men verdens rikeste har økt sine formuer enormt. Begge deler er direkte følger av krisa og krisehåndteringa. De ti rikeste i verden har økt sine formuer med 540 milliarder dollar. Regninga betales av massene. Titusener har mistet jobben eller blitt permitert i Norge. Staten åpner lommene for de rikeste, men varsler samtidig at kuttene i velferden vil fortsette og også bli intensivert i årene som kommer, blant annet ved å få folk til å jobbe lenger. Det må reises kamp mot kuttene, for at kapitalistene skal betale sin egen krise.

6. Hånd i hånd med krisa iverksettes represjonen. I alle land uten unntak har regjeringene iverksatt tiltak under påskudd av pandemien, som fører til mer overvåking og mer polititrakassering. Politisk brukes pandemien til å samle mer makt hos regjeringene, på bekostning av parlamentene. Dette kjennetegnet på fascisme, utvikles med små skritt i alle de såkalt borgerlig-liberale landene, også i Norge. Militært brukes pandemien til å øke tilskuddene til voldsapparatet, samtidig som statene ikke finner penger til helsevesenet. Militariseringa av de imperialistiske statene når nye høyder, med stadig nye øvelser, nye baser og massiv propaganda for å rekruttere til de væpna styrkene. Vi ser alt dette også i Norge, som videreutvikler samarbeidet med USA, samtidig som norske spesialstyrker etablerer seg med en fast base i Jordan.

7. Massene svarer med «KJEMP OG GJØR MOTSTAND!» over hele verden. Allerede i 2019 så vi en bølge av folkelige protester som knapt har sidestykke i verdenshistorien, blant annet med protestbølgen i Latin-Amerika og de «gule vestene» i Frankrike. På tross av alle slags pandemitiltak og all mulig represjon, var 2020 også et år som sto i kampens tegn! Også dette året bølget protester og kamper over jorda, blant annet som følge av opptøyene i USA som i første omgang rettet seg mot politiets stadige drap, særlig drap av svarte proletarer. Også i et av verdens mest stabile land – Norge – betydde 2020 de mest militante kampene på flere tiår. Igjen og igjen gikk proletarisk ungdom i spissen for militant kamp mot muslimhetsende fascister og deres beskyttere i politiet. Dessuten reiste enorme protester, med titusenvis av deltagere, seg under slagordet «Black Lives Matters». Selv i Norge kan vi altså se at det brygger opp til storm, og at verdensrevolusjonen er i ferd med å gjøre et nytt sprang framover.

8. I år er det 150 år siden Pariserkommunen, 100 år siden Hammerfestkommunen og 100 år siden stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti. Pariserkommunen var første gang proletariatet tok makta og etablerte sin egen regjering. Hammerfestkommunen var et opprør hvor massene i Hammerfest overtok byen, og hvor deres makt måtte fortrenges av soldater sendt av den norske regjeringen. På forskjellig vis, og i forskjellig skala, er de begge eksempler på at proletariatet vil og kan gripe etter makta, ved å knuse den gamle staten og bygge en ny stat. De er også eksempler på at vi ikke kan holde på den og utvikle den uten vårt eget parti. Marx og Lenin dro denne lærdommen, og Lenin utviklet tesen om et parti av en ny type og organiserte bolsjevikpartiet. Dette ledet til at det ble konstituert partier over hele verden. Stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti i 1921 markerte et vendepunkt for Kina. Et land som var revet i filler av imperialismen, hvor massene levde i den største elendighet, et land preget av sult, nød, narkotika og prostitusjon, kunne reise seg og knuse fiendene under partiets storslåtte ledelse. Massene reiser seg stadig til kamp og motstand, men bare under ledelse av proletariatets fortropp, kan kampen munne ut i seier.

9. Kinas Kommunistiske Parti kunne lede massene til seier ved å forene marxismen-leninismen med den konkrete revolusjonen i Kina. Ved å anvende idelogien konkret i revolusjonen, skapte de kinesiske folkemassene under partiets og Mao Zedongs ledelse, først Mao Zedongs tenkning, som igjen ga opphav til maoismen. Dette nye, tredje og uovervinnelige stadiet av proletariatets egen ideologi, er et mektig våpen i vår klasses hender. Vår ideologi er vårt verdensbilde, vårt verktøy for å forstå verden. Bare ved hjelp av denne kan vi forstå historiens utviklingslover, og hvordan vår klasse kan gripe, forsvare og utvikle sin makt, med revolusjonær vold. For å uttrykke denne nødvendigheten må vår røde fane med hammer og sigd reises på gater og torg på 1. mai, fordi bare under denne fanen vil proletariatet seire.

10. Foran denne dagen, foran 1. mai 2021, erklærer vi igjen at det er nødvendig å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som et maoistisk parti. Vi erklærer igjen at vi trenger partiet for å initiere folkekrigen i Norge som en del av, og i tjeneste for, den proletariske verdensrevolusjonen. Vi erklærer igjen at maoismens fane må reises i spissen for den nye bølgen av verdensrevolusjon. Vi ser allerede konturene av dette på alle verdens hjørner. Vi hilser de fire folkekrigene i Peru, Tyrkia, India og Filippinene, som sammen utgjør aksen i verdensrevolusjonen. De er våre fire lysende fakler, de er fire skinnende røde faner, for verdens arbeidere og undertrykte. Vi oppfordrer innstendig alle revolusjonære til å kaste seg ut i kampen for en rød 1. mai.

Heder og ære til det internasjonale proletariatet – lenge leve 1. mai!

Leve Pariserkommunen 150 år og Hammerfestkommunen 100 år!

Leve 100-årsjubileet for Kinas Kommunistiske Parti!

Leve maoismen – knus revisjonismen!

Seier til folkekrigene!

Rød Front, april 2020

Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Ut på gata 8. mars!

1. Rød Front oppfordrer alle revolusjonære aktivister og alle støttespillere for den revolusjonære bevegelsen til å aktivt delta i 8. mars som en proletarisk kampdag for kvinners rettigheter, internasjonal solidaritet og sosialistisk revolusjon, samt å markere dagen med aktiviteter før og etter.

2. På selve 8. mars oppfordrer vi de som kan til å slutte opp om og delta iherdig i Kampkomiteens markeringer. Følg med på Kampkomiteens nettside for informasjon om deres aktiviteter.

3. Før 8. mars oppfordrer vi til å sette opp veggavisene som ble lagd i 2019 for å hedre kvinnelige kommunistiske ledere. Tjen Folket Media har publisert tekster om 10 kvinnelige kommunistiske ledere fra en rekke forskjellige land og epoker. De er med kommunistene i vår kamp, så lenge vi bærer deres bidrag og tanker videre som eksempel til etterfølgelse og til veiledning av vår praksis. Disse avdøde kameratene gir også det viktige perspektivet om at den revolusjonære bevegelsen må fostre og herde kvinnelige kommunistiske ledere.

4. Vi oppfordrer til møter og aktivisme under følgende paroler: «Knus kvinneundertrykkinga!», «For en klasselinje i kvinnebevegelsen!» og «Proletarisk feminisme for kommunismen!».

5. Hvorfor knuse kvinneundertrykkinga? Vi løfter her fram at kvinneundertrykkinga ikke er et avslutta kapittel. Den oppsto sammen med privateiendommen og klassene, og er i dag blitt vevd sammen med den kapitalistiske imperialismen. Kvinner utsettes systematisk for patriarkal kontroll og vold. Kvinneundertrykkinga viser seg økonomisk, sosialt, kulturelt og politisk. Den viser seg både i ulik lønn, i kroppsidealer og myter om en «svak feminitet». Patriarkatet er en realitet, og ingenting reaksjonært faller av seg selv. Patriarkatet må bekjempes, knuses og feies vekk fra jordas overflate.

6. Hvorfor en klasselinje i kvinnebevegelsen? Perus Kommunistiske Parti og deres grunnlegger José Carlos Mariátegui slo fast at siden kvinner deler seg på klassene, deles kvinnebevegelsen politisk. Det vil finnes en borgerlig-reaksjonær retning, en småborgerlig-sentristisk retning og en proletarisk-revolusjonær retning. Der borgerskapet eller småborgerskapet dominerer, dominerer deres ideologi og politiske kampsaker. Dermed får vi borgerlig feminisme for kvinnelige bombeflypiloter til imperialismens kriger. Vi får småborgerlig feminisme for skattelette til de som har hushjelp, eller for radikalistisk splittelse og sekterisme. Den proletariske feminismen derimot har klassestandpunkt for proletariatet. Det innebærer å utvikle kvinnekampen blant de dypeste og bredeste kvinnemassene, for virkelig likestilling, mot imperialismen, mot reaksjonen, mot vold mot kvinner, for høyere lønn og mot velferdskutt, og, hovedsakelig, for den sosialistiske revolusjonen og kommunismen.

7. Hvorfor proletarisk feminisme for kommunismen? Kvinnenes historiske nederlag, slik Friedrich Engels formulerte det, var et resultat av oppståelsen av privateiendom og klassedeling. Den arbeidsdelinga som fantes i det urkommunistiske fellesskapet ble erstattet av en patriarkalsk og fremmedgjort arbeidsdeling, der kvinnekroppen ble mannens eiendom. Den moderne kvinneundertrykkinga er vevd sammen med imperialismen. Blant de dypeste og bredeste massene av fattigbønder og proletarer er kvinner overrepresentert. Kapitalistene sår splid blant arbeidsfolk med utgangspunkt i kjønn og kvinnelønna holdes lavere. Kapitalister tjener penger på skjønnhetsindustri og seksualisert vold mot kvinner i form av porno og prostitusjon. Bare revolusjon kan oppheve kapitalismen og dermed legge til rette for et klasseløst samfunn uten privateiendom og kvinneundertrykking. Kvinnekampen må føres videre gjennom revolusjonen og sosialismen helt fram til det kommunistiske samfunnet, der fremmedgjort arbeidsdeling og klasser er vekk for alltid.

8. Etter 8. mars oppfordrer vi alle revolusjonære til å studere marxismen og kvinnespørsmålet, særlig “Marxismen, Mariátegui og kvinnebevegelsen” fra Perus Kommunistiske Parti, “Filosofiske retninger i den feministiske bevegelsen” av den indiske maoisten Avanti og “Marxisme og kvinnefrigjøring”, som er et utvalg av tekster av Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao om kvinnespørsmålet.

Proletarisk feminisme for kommunismen!

Fram for kampdagen 8. mars!

Rød Front, mars 2021

Proletarer i alle land, foren dere!

Lær av formann Gonzalo! 

Formann Gonzalos tale skinner gjenstridig for hele verden som et allmektig kampvåpen. Vi, de marxist-leninist-maoistiske partiene og organisasjonene i hele verden, hilser i anledninga av et nytt jubileum for denne historiske begivenheten, i de stormfulle tidene vi lever i, med revolusjonær optimisme til vår klasse, det internasjonale proletariatet og verdens folk.   

Vi anser det som en nødvendighet, i samsvar med det som blir sagt ovenfor, i disse tider med stor uorden, å stadfeste oss sjøl i den fulle gyldighetene til formann Gonzalos tale og i gyldigheten til marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoisme, med formann Gonzalos universelt gyldige bidrag, dermed bidrar man til forsvaret av formann Gonzalos liv og helse, uatskillelig knytta til kampanjen for maoismen, som del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen. 

Vi vil og må vektlegge det store framsynet som formann Gonzalo manifesterte i sin tale, siden han rettferdig og korrekt forutså utviklinga av den nye store bølgen av proletarisk verdensrevolusjon. Han forutså at maoismen vil lede denne nye store bølgen og hvordan den vil bli legemliggjort mer og mer, av flere og flere kommunister som generer deres kommunistiske partier, i flere og flere land, hvordan den vil bli materiell vold når den sjøl er legemliggjort av verdens folk.

«Til slutt, hør på dette. Som vi ser i verden, marsjerer maoismen ustoppelig fram for å lede den nye bølgen med proletarisk verdensrevolusjon. Hør godt etter og forstå! De som har ører, bruk dem. De som har forståelse, og det har vi alle, bruk den! Nok tull! Nok uklarheter! La oss forstå det! Hva utfolder seg i verden? Hva trenger vi? Vi trenger at maoismen blir legemliggjort. Den legemliggjøres gjennom å generere kommunistiske partier for å drive og lede den nye store bølgen av proletarisk verdensrevolusjon som er på vei.

Alt de fortalte oss, den tomme og tåpelige praten om den sagnomsuste “nye epoken med fred.” Hvor er den nå? Hva med Jugoslavia? Hva med de andre stedene? Det er en løgn, alt ble politisert. I dag er det kun én realitet; de samme pådriverne til første og andre verdenskrig forbereder nå en tredje ny verdenskrig. Vi bør vite dette, og at vi som barn av en undertrykt nasjon er en del av opprøret. Vi kan ikke tolerere dette! Nok imperialistisk utnytting! Vi må gjøre ende på dem! Vi er av den tredje verden, og den tredje verden er grunnlaget for den proletariske verdensrevolusjonen, på én betingelse; At de kommunistiske partiene fører og leder. Dette er hva vi må gjøre!» – Formann Gonzalos tale den 24. september 1992.

Er det ikke akkurat som dette? Det er det! Uavhengig av begrensningene det kan være, uavhengig av ulikhetene i utviklinga av den revolusjonære situasjonen i våre respektive land, ser vi hvordan maoismen i Latin-Amerika har gått fra en gnist til en steppebrann. Vi ser i USA hvordan en ung garde i hjertet av den eneste hegemoniske imperialistiske supermakta, bærer kampplikten på skuldrene sine og marsjer fram forent med massene. I det gamle Europa ser vi hvordan partier og organisasjoner utvikler seg i retninga av å gjøre et sprang i rekonstitueringa av kommunistpartiene og utvikle de nødvendige dype røttene i massene, vi ser verken sist eller minst, men først og fremst folkekrigene i Peru, India, Tyrkia og Filippinene – marxismen-leninismen-maoismens strålende fakler for det internasjonale proletariatet og verdens folk. Maoismen er kommandoen av den proletariske verdensrevolusjonens nye store bølge, og den blir det mer og mer. Vi ser hvordan utbytting og undertrykking skaper motstand. Det er en lov. Vi ser mer og mer hvordan nødvendigheten av å feie vekk imperialismen og reaksjon fra jordas overflate møtes.

Vi ser alt dette, hvis vi bare  ikke lukker øya våre. Vi hører kampropet “Det er rett å gjøre opprør!” fra koret av milliarder av verdens folk, som ikke vil leve som de har gjort før, hvis vi bare ikke vender det døve øret til.

Vi hører kampropet i kampene for nasjonal frigjøring som blir ført i Vest-Asia (den utvida Midt-Østen) og Afrika. Vi ser det i massenes eksplosivitet i Latin-Amerika. Vi hører det i opprøret mot kinesisk sosialimperialisme og russisk imperialisme. Vi hører det i kampene og demonstrasjonene som finner sted i hjertet av Yankee-imperialismen. Vi hører det i kampene til ungdommen i forskjellige europeiske land, som blusser opp igjen og igjen. Vi hører det i arbeiderbevegelsene, streikene og de store masseprotestene i forskjellige europeiske land som blusser opp igjen og igjen.

I India har massenes lidelse og represjonen mot dem nådd et uutholdelig nivå. Mot denne situasjonen har Indias Kommunistiske Parti (maoistene) resolutt utvikla den nydemokratiske revolusjonen gjennom den uovervinnelige folkekrigen for å knuse den gamle reaksjonære staten, imperialismen, byråkratisk-kapitalismen og halv-føydalismen. I Latin-Amerika generer krisa en ny bølge med masseprotester som gjør at de sanne marxist-leninist-maoistiske revolusjonære gjør framskritt i konstitueringa/rekonstitueringa av de militariserte kommunistpartiene, og forbereder nye kraftfulle sprang.

Vi går inn i en ny periode med revolusjoner! En ny periode innen den proletariske verdensrevolusjonens strategiske offensiv, som blei åpna av folkekrigen i Peru. Vi forstår denne karakteristikken av den nye situasjonen som klassekampen inntar internasjonalt, som veldig gunstig for verdensrevolusjonen, generert fordi den er konkretisert i korrespondansen av utviklingen i den objektive situasjonen med framstega i oppgava om å rekonstituere kommunistpartiet, som nødvendigvis tar form i initieringa av nye folkekriger og den seierrike utviklinga av den nye store bølga av proletarisk verdensrevolusjon.

Oppgava foran oss er å forene de to store styrkene: Bevegelsen til det internasjonale proletariatet som skjer i hele verden og de nasjonale frigjøringsbevegelsene generert i de undertrykte nasjonene, for å slippe løs en kraftfull storm som vil kulminere i verdensfolkekrigen og begrave imperialismen. Ved å gjøre så, trosser man alltid faren for å konvergere med en eller annen imperialistisk makt. Dermed er det nødvendig å bekjempe imperialismen, verdensreaksjonen og revisjonismen på urokkelig og uforsonlig måte.

Det er ubenektelig at dette systemet går mot sin undergang. Forråtnelsen av imperialismen fortsetter hver dag. Imperialismen i hele verden er i sin allmenne krise. Dens råttenhet er enda mer skjerpa i de undertrykte nasjonene der halv-kolonialismen, byråkratisk-kapitalisme og halv-føydalismen er under økende press og er mindre og mindre i stand til å være den nødvendige støtten til det imperialistiske verdenssystemet.

Imperialistene søker en vei ut av deres situasjon, de slår ut i desperat elendighet, dvs. mere ledtog og strid. De bruker koronapandemien til å konfrontere den kommende gigantiske økonomiske krisa og massenes eksplosivitet med økonomiske tiltak og verdensomspennende unntakstilstand, uten presedens, som skaper en faktisk krigstilstand. Mens de reaksjonære i forskjellige land genererer sterkere sentralisering av absolutt maktutøvelse gjennom “Nødhjelp til bedrifter” og “helseprotokoller”, rammer pandemien særlig hardt helsa og livet til millioner av de dypeste og breiseste massene på grunn av selve systemet, privatiseringspolitikken de siste tiåra og deres egne “helseprotokoller”. Den folkemorderske karakteren til imperialismen blir dermed klarere: Dens utenkelige ondskap og vilje til å gjøre hva som helst. Samtidig står imperialismen imidlertid foran ei gigantisk krise, større en den store depresjonen i 2008. Enda mer reaksjonisering og militarisering av den reaksjonære staten. Mer vold, mer terror, mer fratakelse av friheter, rettigheter, ytelser og annet som massene har erobret ved hard kamp. Mer sentralisering av den reaksjonære statsmakta for å bruke den mot revolusjonen. Det er de økonomiske og politiske forholda som utvikles som en del av imperialismens forråtnelsesprosess. Stormsentra til verdensrevolusjonen er de undertrykte nasjonene, vi må alltid huske dette, og de oppfyller denne rollen mer  og mer bevisst. Vekta av massene vil bestemme revolusjonen og denne vekta ligger i de undertrykte nasjonene, som svarer til revolusjonen som hovedtendensen og til hovedmotsigelsen.

Yankee-imperialismen, som den eneste hegemoniske supermakta, er spesielt ramma av den allmenne krisa og av den pågående overproduksjonskrisa. Motsigelsene der, som overalt, skjerpes mer og motsigelsen mellom massene og den imperialistiske staten kommer til uttrykk i motsigelsen mellom massene og regjeringa. Derfor, er det kommende valget avgjørende for yankee-imperialismen. De trenger en ny regjering som har (tilsynelatende) “legitimitet” med en høyere valgdeltakelse i en større grad enn før. I denne sammenhengen, er det viktig å understreke at Donald Trump er en motbydelig reaksjonær, men han er ingen idiot. La oss ikke glemme at det er en kontinuitet innenfor Trump administrasjonen, særlig finansminister Mnuchin. Dette er det politiske beviset for at Trump ikke er sinnssyk, men en representant av en fraksjon i yankee finanskapitalen. Han leker nå med ilden for å vinne valget. Dette er hans måte å mobilisere folket for valget. Hans motpart Biden gjør ingenting annerledes, direkte støttet av revisjonister og opportunister av alle farger, som Bob Avakian og andre, men han prøver å selge andre eventyr til massene. For proletariatet og folket i USA, særlig svarte folk, kvinner og migranter, så er det nok ei gang et spørsmål om å velge hvem som skal tråkke på dem de neste åra.

I Hviterussland ser vi et fascistisk regime, som massene gjør opprør mot – massenes rettferdige opprør er, uten ekte lederskap, brukt til å pålegge reaksjonære mål – økonomisk, politisk og militært, hovedsakelig dominert av Russland, en halv-koloni av russisk imperialisme og nødvendig for den. Så det er klart at det imperialistiske Russland er alene i Øst-Europa: Etter Georgia, Moldova, Ukraina og nå Hviterussland, undergraves legitimiteten av dens hegomiske rolle i dens regionale område. Oppløsningsprosessen av den tidligere Sovjetunionen gjennom revisjonismens sammenbrudd er langt fra over. I tillegg til dette er det vanskeligheter i deres indre anliggender: Deres egne protestbevegelser i Sibir og andre områder, de kommende regionsvalga og den endeløse kostnaden av deres intervensjon i Krim og situasjonen i Donbass. NATO-alliansen, leda av yankee-imperialismen, går inn for en langtidsstrategi om å omringe Russland. All manipulasjon av russisk imperialisme i konfliktsonene langs de indre linjene til den russiske imperialismen må bli sett på som en mottiltak til denne strategien. Dette er viktig. Russisk imperialisme kan ikke gi slipp på Hviterussland uten å lide et strategisk nederlag, som vil true dens eksistens. Følgelig er en løsning på dette spørsmålet umulig uten krig. Yankeene og Forbundsrepublikken Tyskland (BRD), samt resten av NATO-medlemmene har ingen interesse av en krig med russisk imperialisme akkurat nå. Vi forstår at: Enhver demagogi om forsvaret av “demokrati og menneskerettigheter” kan ikke føre til noe mer enn en relativ framgang i den taktiske posisjonen til yankee-, tysk- og fransk-imperialisme. Derfor er  overføringa av yankee-tropper til Polen også er en manøver innenfor en langtidsplan og ikke en taktisk manøver for å provosere fram en umiddelbar krig.

I det utvida Midt-Østen, etter yankee-imperialismens nederlag i Syria, hvor de fortsatt har kontroll over et militærstrategisk oljeproduksjonsområde med støtte fra deres lokale lakeier, for å unngå direkte konfrontasjon med den russiske imperialismens tropper, faller de tilbake til deres gamle imperialistiske politikk. De følger politikken om “å la de innfødte slå de innfødte”, samtidig som de gjør framgang i å omringe Iran, prøve å utvikle krig mot Iran som en religionskrig mellom de lokale (“sunni-muslimer”) lakeiene mot “shia-muslimene” i Iran, dens allierte i regionen som Syra osv..

Innenfor EU, fortsetter BRD utviklinga som en ledende imperialistisk makt. Den er økonomisk dominant og får dermed en viss innflytelse i utviklinga av klassekampen i Vest-Europa. Dette er stemmer spesielt i håndteringa av den pågående overproduksjonskrisa, hvor den tyske imperialismen forbereder seg på å videreutvikle sin ledende rolle på bekostningen av dens konkurrenter og de undertrykte nasjonene som er inkorporert innenfor EU.

I Sør-Kinahavet, utfører USA-imperialismen deres plan om å dempe kravene til de kinesiske sosialimperialistene om å gjøre Kina til en regional hegemonisk makt. De prøver bevisst å undergrave Kinas evne til å gjengjelde med atomvåpen. Sammen med deres allierte i regionen, har de stasjonert et økende antall atombevæpnede marine-, ubåt- og luftvåpenstyrker på militærbaser nært Kina. Siden svikten i INF-traktatene i 2019, har USA forsøkt å utplassere konvensjonelle landbaserte kort og langdistanse missiler i Asia- og Stillehavsregionen for å motvirke Kinas såkalte anti-adgangs og områdebenektelse (A2AD).  En slik utvikling, om utført vil reise bekymringer i Kina om overlevelsen av dets atomstyrker, dermed ville yankee-missiler utplassert nær Kina forbedre USAs evne til å utføre et konvensjonelt slag mot kinesiske atomstyrker, inkludert mobile styrker. Det er med disse forholdene til grunn at Trump krever en ny avtale med russisk imperialisme, kinesisk sosialimperialisme og andre atommakter for en ny avtale for “begrensning av atomvåpen og ballistiske prosjektiler”. Han er ute etter å pålegge det de ellers ville ha vunnet i andre scenarier på forhandlingsbordet.

En ting trenger å bli sagt klart, de internasjonale forholda er strålende! Hva som må gjøres er å sette politikken i kommando, dvs. å anvende ideologien til det internasjonale proletariatet, marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, med formann Gonzalos universelt gyldige bidrag på klassekampen. Realiteten krever kreative anvendelser for å gi svar til nye spørsmål. Dette betyr også at kamerater må tenke mer for å være i stand til å svare på disse spørsmåla. Det krever fleksibilitet i mange henseender og samtidig fasthet i prinsippene.

Det er stor uorden i verden. Det er fantastisk! Fordi bare fra stor uorden kan en ny storslått orden dukke opp, og det vil den. 

Leve 28-årsdagen for formann Gonzalos tale!

Foren dere under maoismen! 

Lær av formann Gonzalo! 

24. september 2020

Perus Kommunistiske Parti

Revolusjonær Kjerne for Rekonstituering av Mexicos Kommunistiske Parti

Komiteene for Grunnleggelse av (maoistiske) Østerrikes Kommunistiske Parti

Brasils Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)

Chiles Kommunistiske Partis Røde Fraksjon

Ecuadors Kommunistiske Parti – Røde Sol

Maoistisk Komité i Finland

Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge 

Colombias Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon) 

Komiteen for Rekonstituering av USAs Kommunistiske Parti

Komiteen Røde Fane, Tyskland

Proletarians of all countries, unite!

June 30, 2020

To the Communist (Maoist) Party of Afghanistan.

Dear comrades,

In memory and grief over the death of Comrade Zia, Serve the People – Communist League of Norway greets the Central Committee of the Communist (Maoist) Party of Afghanistan, the leaders, cadres and militants, the proletarians and masses that struggle under its leadership.

Comrade Zia, as founding chairman of your Party, the vanguard of the proletariat of Afghanistan and the heroic popular masses of this country, died from a heart attack at the age of 68. We know his heart was always beating for the revolution and for the proletariat. His heartbeats will forever pulsate in the struggle for the Party and for the World Proletarian Revolution. He gave his life to the revolution, to the party, to the proletarian and popular struggle, for new democracy, socialism and shining communism. His life and work changed the web of matter and relations in this world forever. Comrade Zia is immortal.

The communists and revolutionaries of Norway send our profound greetings to the toiling masses of Afghanistan. The imperialist old state of Norway has for decades participated in the yankee occupation and intervention in Afghanistan. We condemn the imperialists, and we salute the resistance!

In the face of occupation, heroic fighters of the peoples of Afghanistan have risen against imperialism. We know this to be the preludium to the Glorious People’s War in Afghanistan, the war of the masses that will be waged under the direction of the Communist Party, under the banner of Maoism. In this People’s War, we know Comrade Zia will be marching in the eternal columns of the martyrs of the International Communist Movement.

Long live Marxism-Leninism-Maoism, principally Maoism!

Forward on the path of People’s War!

Eternal honour and glory to Comrade Zia!

Comradely,
Serve the People – Communist League of Norway
Central Leadership

Proletarer i alle land, foren dere!

Legg vekk illusjonene og kast dere inn i kampen!

Vi visste det allerede, vi følte det allerede i kropp og sjel, at denne gamle verdenen ikke er annet enn et helvete for det internasjonale proletariatet og verdens folk. Vi visste allerede det som de siste månedene har blitt klart. Selv den mest naive drømmeren som hittil har vendt det blinde øyet til, ser nå samtlige illusjoner om det imperialistiske verdenssystemet falle fra hverandre og gå opp i røyk.

Den feilaktig navngitte “koronakrisa”, som mest av alt fortærer de fattigste og svakeste, er et resultat av flere tiår med systematisk og gradvis forfall i massenes offentlige helsetjenester, og systemer for forebygging og beredskap i tilfelle katastrofer — til tross for at enhver ny pandemi varsler en verre i framtida — som følge av de gamle imperialistiske statene og de byråkratkapitalistiske statene, og iverksettelsen av deres “privatiserings”-planer for å underordne disse under egen vinning og profitt. Dette er grunnen til at sykehusene ikke har kapasitet til å ta seg av pasientene under epidemier og nødsituasjoner, grunnen til at det mangler helsepersonell og maskiner, utstyr og forsyninger; og det er grunnen til at det er en manglende interesse for og stadige forsinkelser innen forskning og utvikling av nye vaksiner og medisiner til å bekjempe epidemiene som påvirker overlevelsen til de breie massene i verden; det er grunnen til at varslingssystemene ikke fungerte, og grunnen til at verken Kina eller USA, Spania, Italia eller noe annet land, da COVID-19 allerede herjet i Kina i november 2019, iverksatte tiltak umiddelbart, for å “ikke skade økonomien”. Dette er den oppsummerte krøniken om “koronakrisa”, en krise kunngjort innenfor imperialismens allmenne krise. “Koronakrisa” er grunnleggende sett katalysatoren til og den første fasen av en ny økonomisk verdenskrise — en kapitalistisk overproduksjonskrise som har blitt varslet av finanskapitalens økonomer i lang tid, og som er drastisk forverret av hvordan COVID-19-pandemien forårsaket av “koronaviruset” blir utnyttet av reaksjonære regjeringer over hele verdenen — hovedsakelig av den yankee-imperialistiske supermakta, atomsupermakta Russland og de imperialistiske stormaktene. Krisa blir ytterligere fordypet av den kyniske konkurransen mellom disse.

Det er en krise som innebærer ødeleggelse av produktivkrefter i et omfang som ikke er sett siden andre verdenskrig, og som — midt i et snøskred av tiltak mot arbeiderne og folket, satt i gang av reaksjonære regjeringer, og “legitimert” som nødvendige for å bekjempe pandemien — forårsaket en politisk håndtering fra imperialistene, de reaksjonære og revisjonistene sin side, som muliggjorde utbredelsen av COVID-19-epidemien til en COVID-19-pandemi, og forårsaket det som ikke er noe annet enn en folkemorderisk forbrytelse mot verdens folk. Den feilaktig navngitte “koronakrisa” har kastet de imperialistiske statene og de godseier-byråkratiske statene inn i en enda dypere politisk krise, som skjerper alle de grunnleggende motsigelsene på det internasjonale planet, og også de særegne motsigelsene i de enkelte landene.

De ansvarlige for krisen og plagene er imperialistene og deres lakeier

Da epidemien begynte i Wuhan i Kina, var imperialistenes bekymringer hovedsakelig at det skulle bli brudd i “forsyningskjeden”, det vil si at den ville skape problemer i produksjonsprosessen på grunn av den vertikale integrasjonen av monopolene. Derfor tok de ikke noen tiltak for å stoppe utbredelsen av epidemien. Da det ble klart at epidemien ville forvandles til en pandemi, noe man kunne se allerede i slutten av januar i  år, var bekymringen deres at flyselskaper og turistbyråer ville oppleve fall i sine profitter, og derfor hindra de ikke viruset i å spre seg over hele verden. Da pandemien begynte å ramme Vest-Europa ble skolene lukket, men restauranter og bordeller ble holdt åpne — under påskudd om å unngå å ruinere småbedriftene. Men det deres egentlige hensikt var å beskytte de store “franchise-” og engros-monopolene. Det var først da fabrikker måtte stenge at de imperialistiske landa begynte å frigi midler. Det forholder seg slik at statene garanterer monopolenes eksistens for enhver pris. Da sier de “farvel” til “innstramminger” i offentlig sektor. Her ser vi den ubegrensa utviklinga av statsmonopolkapitalismen. “Kutt-politikken” [austerity] som har blitt tvunget gjennom av yankee-imperialismen, og innenfor den “Europeiske Union” (“EU”) av tysk imperialisme, har ført direkte til tusener på tusener av døde i disse landene.

De faktaene vi har nevnt avslører at det som har betinget de imperialistiske statenes håndteringen av pandemien, grunnleggende sett er deres ønske om profitt. Og de opptrer som hvert undertrykkende lands imperialistiske borgerskap sin store felleskapitalist, veiledet av sine politiske og militære interesser i kampen mellom imperialistene selv, og særlig av å opprettholde sin super-utbytting av de undertrykte folkene. Nå lokker de på oss for å slaktes som offerlam for kapitalens gud. For å redde dem, skal vi formodentlig sette fyr på oss selv.

Imperialistene viker ikke fra deres måter, de følger deres egen logikk og utnytter det at oppmerksomheten til verdensopinionen blir distrahert av dramaet rundt “koronakrisa”. Den tøylesløse aggresjonen fra yankee-imperialismen mot Venezuela i Karibien, russiske flåtemanøvre i Nordsjøen og i Den engelske kanal, “EU” (ledet av Tyskland) sine forberedelser til å bryte sanksjonene fra yankeene mot Iran, Trump sine trusler mot OPEC + Russland for å få kutt i oljeproduksjonen, bare for å nevne noen få “hendelser”, viser at ingenting forandrer deres natur som blodtørstige beist. Som formann Mao har sagt vil imperialismen aldri bli til en harmløs Buddha.

Kampen innenfor “EU” etter kravet fra Italia og Spania om å sikre gjeld med “EURO-obligasjoner” – hvor Tyskland trer fram som hegemon og tvinger de spanske og italienske imperialistene til å knele på en måte som de tidligere bare har vært i stand til å gjøre med land som Hellas, og på samme måte overfor de franske imperialistene som tvinges til å godta “hjelpepakken” for “Kurzarbeit” [1], og dermed også tvinges til å spise fra hånden til EU-president von der Leyen – demonstrerer nok en gang at europeisk enhet under imperialismen er umulig. Det mest åpenbare eksemplet på den absolutte mangelen på “solidaritet” blant imperialistene er likevel hvordan den eneste hegemoniske supermakten, yankee-imperialismen, bokstavelig talt stjeler medisinske forsyninger fra de andre imperialistene gjennom bruk av mafia-metoder, metoder som blant andre representanter for de franske og italienske imperialistene har fordømt, metoder som de alle alltid har brukt mot de undertrykte nasjonene.

I dette scenarioet med galopperende økonomisk og politisk krise, er det tydelig hvem som skal betale for all denne barbarismen. Som alltid i dette råtnende systemet vil regningen sendes til de som er nederst, til arbeiderne, hovedsakelig de “papirløse”, og til folkemassene. Allerede har titalls millioner blitt kastet ut i arbeidsledighet i de imperialistiske landene. Den største byrden vil likevel havne på ryggen til de arbeiderne og folkemassene, hovedsakelig bøndene, i de undertrykte landene. Bare i India mistet hundre millioner arbeidere inntekten over natta, og de ble tvunget til å vende tilbake til landsbygda for å overleve. Dette er dermed også enda et eksempel på at imperialistisk undertrykking ikke ødelegger den halvføydale basisen, men derimot videreutvikler den. Da “karantenen” ble tatt i bruk i Chile, erklærte kynisk de store grossistene, byråkratkapitalistene, en økning av brødprisen med 20 prosent på bare én dag. For en forbrytelse! Først hindrer de massene i å arbeide for lønna de trenger for å overleve, og så hever de prisen for den mest basale maten på en enorm måte. I Ecuador blir de døde forlatt på gata i Guayaquil i flere dager, som på svartedaudens tid, noe som viser den gamle godseier-byråkratiske statens absolutte forråtnelse. I Brasil kniver samtidig fascisten Bolsonaro og de øverste lederne av den militære overkommandoen om ledelsen av dagens kontrarevolusjonære regime, selv om de står sammen i å sette ut i live planen til storborgerskapet og godseierne i tjeneste for yankee-imperialismen – en plan som under påskudd om å bekjempe viruset ytterligere vikler massene inn i en svøpe av massearbeidsledighet, tvungen lønnsnedslag og midlertidig annullering av arbeidskontrakter, mer sult, elendighet og represjon mot de fattige og de som etterlates til COVID-19.

De imperialistiske parasittene, de ansvarlige for krisen, tilbyr nå en kynisk “bistand” gjennom den djevelske duoen Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet [IMF], begge dominert av yankee-imperialismen. Folkene i verden forstår svært godt at disse institusjonene ikke betyr annet enn underkastelse, undertrykkelse, utnyttelse, sult og elendighet. Slavedriverne angriper slavene, de banker barbarisk løs på dem til de faller sammen på bakken, og byr dem deretter hånden for at de skal få hjelp til å reise seg, men da under forutsetning av at de ifører seg enda tyngre og tykkere lenker. Det er slik disse utyskene håndterer situasjonen.

Undertrykking genererer motstand og videreutvikler denne krisen i det imperialistiske systemet, og bærer bud om dets videre kollaps, som truer med å trekke ut i årevis og vil føre til en enorm vekst i folkelige protester over hele verden. Igjen viser revolusjonen sin karakter som den historiske og politiske hovedtendensen. Alle forbrytelsene til imperialistene og deres lakeier vil bli mer enn straffet av de revolusjonære massene over hele verden. Kampene for nasjonal frigjøring vil øke enda mer, og store eksplosjoner av folkelig kamp vil ryste hele verden. Det internasjonale proletariatet og verdens folk kommer til å gjøre store sprang fremover for å gjøre slutt på den mest uhyggelige pesten; imperialismen. Kolossen på leirføtter står for fall.

Mot imperialismen og de gamle statene: Kjemp og gjør motstand!

Vi verdens kommunister må ha en svært god forståelse av den nåværende politiske situasjonen, og ta på oss vårt ansvar med initiativ, energi og frimodighet, ubønnhørlig kjempe for å heise den røde fanen med hammer og sigd til topps i de fremste rekkene i massenes kamp, blant dem som kjemper og gjør motstand, for å veilede og kanalisere kampen for å tjene den proletariske verdensrevolusjonen, i form av de demokratiske eller sosialistiske revolusjonene – i henhold til hva som står på agendaen i hvert land. Den stadig dypere krisa i det imperialistiske systemet skaper svært gode forhold for at kommunistene kan utfolde massenes politikk videre; ved å utdype, dyrke og forsterke røttene blant og båndene til de dypeste og bredeste massene, slik kamerater allerede gjør i forskjellige land, og som gjør det mulig å avansere i den konsentriske oppbyggingen av revolusjonens tre verktøy, partiet, hæren og fronten. I seg selv, og det kan ikke være annerledes, er det viktigst å fokusere på konstruksjonen av kommunistpartiet selv, om det er i ferd med å rekonstitueres, konstitueres eller allerede er rekonstituert, men også konstruksjonen av fronten – den revolusjonære enhetsfronten, det være seg demokratisk eller sosialistisk, og uansett ledet av proletariatet – fortjener særskilt oppmerksomhet. Fronten må ta form i henhold til dagens situasjon for revolusjonen i hvert land, som en klassefront som tjener den sentrale og høyeste oppgaven i revolusjonen, den revolusjonære væpna kampen, det vil si folkekrigen, for å erobre og forsvare makta til proletariatet og folket, basert på det faktum at revolusjonen i hvert enkelt land er forskjellig i tråd med de særegne forholda, og at fronten i et land ikke er den samme som fronten på verdensbasis. Det må få oss til å tenke på: Forene, differensiere og lede! En god håndtering av frontpolitikken gjør det mulig for kommunistene i alle land å ta gigantiske skritt i å flytte fram sine posisjoner og – i henhold til de særegne forhold og det nåværende stadiet i den revolusjonære prosessen i de respektive land – å forene de brede massene som opplever den imperialistiske plagen på kroppen, under kommunistenes ledelse. Utfordringen vår er å differensiere, ikke å forvirre. Bare ved å differensiere oss skarpt kan vi håndtere polariseringen av klassene som nå utspiller seg og vil bli enda større. Hvis vi ikke differansierer oss [adskiller oss], vil vi tynnes ut og utvikle den vulgære “frontismen”, lapskausen som tjener helt andre mål enn de vi vil tjene. Dette må også gjøres fordi partiet må holde fast ved, og gjøre alt som er nødvendig for å være det eneste og anerkjente senteret, slik at revolusjonen faktisk kan utvikles i henhold til det marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, har etablert.  

I øyeblikk der klassekampen skjerpes voldsomt, må den utfoldes for å være langvarig og føres på en langsiktig måte. Husk at alt ikke kan utvikles på samme nivå, at utviklinga er ujevn. Dette er en lov. Utviklingen er ujevn og det vil den alltid være. Det er et krav at kommunistene gir klare og konsise slagord for å lede massenes kamp, ​​ledsaget av kraftige handlinger som gir gjenklang i folks bevissthet. I dette tilfellet betyr det å bryte den “politiske våpenhvilen” og den “nasjonale enheten”, som regjeringene prøver å innføre under påskudd av å “kjempe mot koronaviruset”, for å knuse den revolusjonære kampen og folkets kamp. Kommunistene må avsløre korporativistiske tiltak og feie vekk alle illusjoner om de gamle statene, ellers vil de gå i fellen og ende med å tjene den store reaksjonariseringen av statene. De må fokusere agitasjonen og propagandaen på å understreke det faktum at den eneste veien ut av utbyttingas jernsyklus, er revolusjonen under ledelse av proletariatet som ledes av det kommunistiske partiet. Kampen for dagskrav er nødvendig og må utvikles i tjeneste av kampen for makt til proletariatet og folket. Det som må sees her, er at den politiske kampen er hovedsida og at proletariatets og arbeidernes økonomiske kamp allment er grunnlaget. Problemene med lønn, arbeidstid, forhold og rettigheter – som retten til fagorganisering, streik, forsamling, forening, ytringer, meninger og bevegelsesfrihet og så videre – er problemer av avgjørende betydning som vi ikke kan komme utenom, for hvis vi unngår dem kan vi ikke utvikle massearbeidet for revolusjonen. Dette må fremmes, gis impuls til arbeidsstans og streik, samtidig som man håndterer deres innbyrdes forhold på en god måte i henhold til kampens særegne omstendigheter.

I møte med pandemien kan ikke kommunistene la massene i stikken i møte med utpressing og trusler om “sosial isolasjonsskatt” fra de reaksjonære myndighetene og smulene som de tilbyr som gode samaritaner (“sosiale tiltak”). Kommunistene må lede organiseringen av forsvaret av folkets helse, ledet av en klasselinje, som politiske organismer av folket, av massene, for å kjempe for de grunnleggende behovene, for beskyttelse mot forurensing og for å garantere med alle midler tilførsel av personlig mat og helse; for medisiner, instrumenter og utstyr for pleie og sanitært utstyr for smittesentre; for å avbryte betaling for vann, strøm og transport for massene. Vi avviser at det er organismer fra den gamle staten og de imperialistiske frivillige organisasjonene, som har ansvaret for å levere “bistand”, og krever at det må være organisasjonene til folket som påtar seg administrasjon og distribusjon for å knuse den kontrarevolusjonære og manipulerende bruken som blir tvunget fram av den gamle staten gjennom egne indre befalinger og krigslover.

Husk at i møte med den dypeste krisa velter de gamle statene byrdene over på massenes rygg. Utbyttinga og undertrykkelsen blir boltet fast med store kutt i rettighetene, frihetene og fordelene vunnet med massenes blod. For å oppnå dette må reaksjonen ha sine “sosiale tiltak” eller “reformer”, og disse vil bare bære frukter for reaksjonen om vi lar våre kampfaner bli revet fra oss. Vi kommunister gjør fremskritt, og vi vil ikke tillate dem å rive dem fra oss, og heller ikke gi dem fra oss. Vi må slå til dem for at de skal falle, vi må trekke teppet vekk under den kontrarevolusjonære aksjonen. Massene vet hvor deres interesser er. Ha tillit til massene, tillit til folket. Husk alltid: “Folket og bare folket er historiens drivkraft.”

Den nåværende situasjonen i verden fra folkets side kan konsentreres slik: MASSENES EKSPLOSIVITET INTENSIVERES I HELE VERDEN OG VIL VOKSE SEG STERKERE. Vår forpliktelse er å være tydelig på denne eksplosive situasjonen og å bruke den i henhold til proletariatets og folkets interesser, i tjeneste for initieringen og utviklingen av folkekrigen. Du må vite hvordan du skal kjempe. Du må anvende krigens prinsipper. Du må ta i bruk det formann Mao sier generelt om alle slags kamper: Kjemp med fornuft, fordel og begrensning.

Når imperialistene, de reaksjonære og revisjonistene over hele verden med overdreven kynisme prøver å bruke skjerpelsen av den imperialistiske krisa for å fremme sine egne særinteresser, angripe det internasjonale proletariatet og verdens folk, og tar frem jernklørne for å stjele, drepe og å gripe etter størstedelen av tyvegodset, som er de undertrykte nasjonene, proletariatet og folket selv, som på sin side må gjøre det motsatte. Kommunistene må legge frem et enkelt svar, et samlet svar fra det internasjonale proletariatet. Vi må holde fram proletarisk internasjonalisme, i teori og i praksis, og kjempe for enheten til Den internasjonale kommunistiske bevegelsen, basert på marxismen-leninismen-maoismen, hovedsakelig maoismen, kampen mot revisjonismen og det å tjene den proletariske verdensrevolusjonen, føre folkekrigen, utvikle folkekrigene som er initiert – som i Peru, India, Filippinene og Tyrkia – forberede og, hovedsakelig, så snart som mulig starte nye i alle land.

I dag fører kommunistene enheten framover i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, vi avanserer målbevisst mot realiseringen av den forente maoistiske internasjonale konferansen, og dette vil føre til fødselen av proletariatets nye internasjonale organisasjon.

Dette er øyeblikket for enhet. Tida er over for splittelsesmakeri, sabotasje, kremmeri og skitten kamp. De som er for maoismen og folkekrigen men har gjort alvorlige prinsipielle feil, må ta selvkritikk, og bryte ikke bare med disse metodene, men hovedsakelig med deres kilde, forsamlingen av metodene fra Avakian og Prachanda, og man må forstå at ingen av disse to rottene har gitt noen bidrag til marxismen, men er og ganske enkelt har alltid vært revisjonister. I den internasjonale kommunistiske bevegelsen kaster et økende antall partier og organisasjoner seg inn i rekonstitueringen av den strålende kommunistiske internasjonalen veiledet av maoismen, noen nøler fortsatt og noen få har andre kriterier, men det avviser ikke at dens lange vei for lengst er påbegynt og at det ikke er noen vei tilbake. Og over tid, spesielt med mer folkekrig, vil enheten til kommunistene i verden på prinsipielt grunnlag bli smidd.

Det er tid for handling. Vi må fordoble aktivitetene våre, gi en impuls til massenes opprør og kjempe for å omdanne spontan kamp til bevisst kamp under proletariatets ledelse. Nå er det ikke tid til å gråte over våre svikter og tilkortkommenheter, men midt i kampen må vi leve opp til øyeblikkets nødvendigheter. Det er for dette vi har forberedt oss, nå er det ikke noe annet alternativ enn å kaste oss ut i kampen. De som tviler eller nøler i dette øyeblikket, mister massenes tillit. Denne første mai vil være en flott demonstrasjon av kommunismens handlekraft, våre strålende røde flagg med hammer og sigd er symbolet på håp og for kommunismens lysende fremtid, der de med sin bølgende vaiing erklærer krig mot undertrykkingas og utbyttingas verden, mot hele den gamle ordenen.

Og for å vektlegge dette enda mer: Denne første mai feirer vi også et veldig viktig jubileum. Det er 130-årsjubileet for den første demonstrasjonen på 1. mai. Denne første demonstrasjonen ble iverksatt og veiledet av den store kamerat Friedrich Engels, som vi i år feirer 200-årsjubileum for. Fremad, kamerater!

LENGE LEVE FØRSTE MAI – PROLETARIATETS INTERNASJONALE DAG!

FOREN DERE UNDER MAOISMEN!

HAR VI PARTIET, HAR VI MASSENE, KAN ALLE MIRAKLER BLI GJENNOMFØRT!

PROLETARER OG VERDENS FOLK: FOREN DERE FOR Å FEIE BORT PESTEN IMPERIALISME FRA JORDENS OVERFLATE GJENNOM FOLKEKRIG!

Underskrifter:

Brasils Kommunistiske Parti (Rød Fraksjon)

Ecuadors Kommunistiske Parti – Røde Sol

Perus Folkebevegelse (Reorganiseringskomiteen)

Chiles Kommunistiske Partis Røde Fraksjon

Komiteene for Grunnleggelse av (maoistiske) Østerrikes Kommunistiske Parti

Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge

Revolusjonær Kjerne for Rekonstituering av Mexicos Kommunistiske Parti

Komiteen Røde Fane, Tyskland

Maoistisk Kommunistisk Parti, Frankrike (*Med forbehold om at de ikke er enig i erklæringens karakteristikk av Tyskland som den hegemoniske imperialistiske makta innenfor EU.)

Konstruksjonskomiteen for det maoistiske Galizias Kommunistiske Parti

Komiteen for Rekonstituering av Storbritannias Kommunistiske Parti

Kollektivet Røde Fane, Finland

Komiteen for Rekonstituering av USAs Kommunistiske Parti

Røde Bølge, Danmark

Kommunistisk Kjerne Nepal

Maoistisk Organisasjon for Rekonstituering av Colombias Kommunistiske Parti

Noter:

[1] Termen “Kurzarbeit” er et tysk ord som bokstavelig talt betyr “kortarbeid” eller forkorta arbeid, og likner permitteringer i Norge. Staten betaler en andel av lønna når arbeideren går uten arbeid, men uten at slike regnes med på statistikken over arbeidsløse.