Arbeidere og undertrykte i alle land, foren dere!

Opprop for en kjempende 1. mai!

For en rød, proletarisk og internasjonalistisk kampdag
mot imperialisme, krise og represjon.

1. Rød Front oppfordrer alle revolusjonære, alle røde arbeidere, kvinner og all rød ungdom, til å markere første mai som en kampdag mot imperialisme og reaksjon, for internasjonal solidaritet og sosialistisk revolusjon. Vi oppfordrer til å trosse alle former for represjon og sosialdemokratisk svik, og til å ta til gatene for å markere vår klasses fremste kampdag. Vi sier «UT PÅ GATA 1. MAI!» – for å heise den røde fane, for kamp og motstand, for vår klasse – proletariatet – og for verdens undertrykte folk, midt i denne katastrofale verdenssituasjonen som rammer verdens fattigste så brutalt.

2. Vi henvender oss til alle revolusjonære, alle klassebevisste arbeidere, alle kjempende kvinner og alle røde ungdommer, alle antiimperialister og demokrater, og vi ber dere slutte opp om slagordet «ARBEIDERE OG UNDERTRYKTE I ALLE LAND, FOREN DERE!». Det er et slagord som uttrykker den store historiske oppgaven vi har foran oss. Vår klasse må, gjennom en fast allianse med folkemassene i de undertrykte landene, feie imperialismen, revisjonismen og reaksjonen vekk fra jordas overflate. Med nydemokratiske revolusjoner, sosialistiske revolusjoner og kulturrevolusjoner vil proletariatet etablere sin makt med folkekrig, og fortsette kampen for å befri hele menneskeheten fra alle former for undertrykking og utbytting. Hovedmotsigelsen i dagens verden går mellom imperialistene og de undertrykte landene, og slagordet som forener proletariatet med verdens undertrykte folk, reflekterer denne hovedmotsigelsen.

3. Gjennom revolusjoner vil vi nå kommunismen, det klasseløse samfunnet, uten nød og sult, hvor alle behov tilfredsstilles i en ny verden som er den fullstendige motsetningen til dagens verden. I dag er verden et helvete for hundretalls millioner. I dag hersker blodtørstige mordere, men i morgen vil proletariatet herske og et nytt samfunn vil reise seg på ruinene av det gamle. En ny orden vil vokse fram, uten fattige og rike, og kommunistene vil kjempe uselvisk og uten stans for dette storslåtte målet. Kommunismen er ikke bare en mulighet, den er en historisk nødvendighet som må avløse dagens råtnende sosiale system, et system som har vridd seg i dødskramper i mer enn hundre år allerede, et system som framstår mer og mer som et levende lik, som etterlater seg død og fordervelse hvorhen det går.

4. Den bestående orden, det imperialistiske systemet, er råttent inn til beinet. Det fremste uttrykket for råttenskapen er USA-imperialismen, som vi tydelig kan se er en kjempe på leirføtter. USA er verdens eneste hegemoniske supermakt, som kan spre død over hele jorda, men de siste årenes kriser, opptøyer og politiske uro, medregnet kongresstormingen i januar, viser hvilke enorme problemer USA har viklet seg inn i. Videre skjerpes konfliktene mellom imperialistene i hele verden, og vi ser det også i Nordområdene som Norge er en del av. Som nær alliert av USA, gir den norske regjeringen stadig flere baser til USA-imperialismen. De gir dem stadig mer spillerom for US Marines, atomubåter og bombefly. Som et håndslag til verdens undertrykte folk, særlig i Afghanistan og Irak, reiser vi derfor slagordet «YANKEE GO HOME!». Dette er særlig aktuelt med tanke på den nye baseavtalen mellom den norske regjeringa og USAs militære, deres bombefly og marinesoldater i Trøndelag, og deres atomubåter i Troms.

5. Krisa i kapitalismen begynte å vise seg allerede i 2019, og var varslet i flere år. I realiteten hadde faktisk store deler av verdens økonomier slett ikke kommet seg etter krisa i 2008, og slik kan krisa vi nå er inne i forstås som en fortsettelse av denne. Imperialistene har deretter, på kynisk vis, brukt viruset til å fremme sine egne økonomiske, politiske og militære mål. Med pandemien som påskudd, kunne de imperialistiske lederne utløse den nødvendige «korrigeringen» som krise og resesjon er for den kapitalistiske økonomien. I de imperialistiske landene fremmer de statsmonopolistisk kapitalisme, med enorme statlige «krisepakker» direkte til de største monopolselskapene. Tusenvis av mennesker sulter ihjel hver eneste dag, men verdens rikeste har økt sine formuer enormt. Begge deler er direkte følger av krisa og krisehåndteringa. De ti rikeste i verden har økt sine formuer med 540 milliarder dollar. Regninga betales av massene. Titusener har mistet jobben eller blitt permitert i Norge. Staten åpner lommene for de rikeste, men varsler samtidig at kuttene i velferden vil fortsette og også bli intensivert i årene som kommer, blant annet ved å få folk til å jobbe lenger. Det må reises kamp mot kuttene, for at kapitalistene skal betale sin egen krise.

6. Hånd i hånd med krisa iverksettes represjonen. I alle land uten unntak har regjeringene iverksatt tiltak under påskudd av pandemien, som fører til mer overvåking og mer polititrakassering. Politisk brukes pandemien til å samle mer makt hos regjeringene, på bekostning av parlamentene. Dette kjennetegnet på fascisme, utvikles med små skritt i alle de såkalt borgerlig-liberale landene, også i Norge. Militært brukes pandemien til å øke tilskuddene til voldsapparatet, samtidig som statene ikke finner penger til helsevesenet. Militariseringa av de imperialistiske statene når nye høyder, med stadig nye øvelser, nye baser og massiv propaganda for å rekruttere til de væpna styrkene. Vi ser alt dette også i Norge, som videreutvikler samarbeidet med USA, samtidig som norske spesialstyrker etablerer seg med en fast base i Jordan.

7. Massene svarer med «KJEMP OG GJØR MOTSTAND!» over hele verden. Allerede i 2019 så vi en bølge av folkelige protester som knapt har sidestykke i verdenshistorien, blant annet med protestbølgen i Latin-Amerika og de «gule vestene» i Frankrike. På tross av alle slags pandemitiltak og all mulig represjon, var 2020 også et år som sto i kampens tegn! Også dette året bølget protester og kamper over jorda, blant annet som følge av opptøyene i USA som i første omgang rettet seg mot politiets stadige drap, særlig drap av svarte proletarer. Også i et av verdens mest stabile land – Norge – betydde 2020 de mest militante kampene på flere tiår. Igjen og igjen gikk proletarisk ungdom i spissen for militant kamp mot muslimhetsende fascister og deres beskyttere i politiet. Dessuten reiste enorme protester, med titusenvis av deltagere, seg under slagordet «Black Lives Matters». Selv i Norge kan vi altså se at det brygger opp til storm, og at verdensrevolusjonen er i ferd med å gjøre et nytt sprang framover.

8. I år er det 150 år siden Pariserkommunen, 100 år siden Hammerfestkommunen og 100 år siden stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti. Pariserkommunen var første gang proletariatet tok makta og etablerte sin egen regjering. Hammerfestkommunen var et opprør hvor massene i Hammerfest overtok byen, og hvor deres makt måtte fortrenges av soldater sendt av den norske regjeringen. På forskjellig vis, og i forskjellig skala, er de begge eksempler på at proletariatet vil og kan gripe etter makta, ved å knuse den gamle staten og bygge en ny stat. De er også eksempler på at vi ikke kan holde på den og utvikle den uten vårt eget parti. Marx og Lenin dro denne lærdommen, og Lenin utviklet tesen om et parti av en ny type og organiserte bolsjevikpartiet. Dette ledet til at det ble konstituert partier over hele verden. Stiftelsen av Kinas Kommunistiske Parti i 1921 markerte et vendepunkt for Kina. Et land som var revet i filler av imperialismen, hvor massene levde i den største elendighet, et land preget av sult, nød, narkotika og prostitusjon, kunne reise seg og knuse fiendene under partiets storslåtte ledelse. Massene reiser seg stadig til kamp og motstand, men bare under ledelse av proletariatets fortropp, kan kampen munne ut i seier.

9. Kinas Kommunistiske Parti kunne lede massene til seier ved å forene marxismen-leninismen med den konkrete revolusjonen i Kina. Ved å anvende idelogien konkret i revolusjonen, skapte de kinesiske folkemassene under partiets og Mao Zedongs ledelse, først Mao Zedongs tenkning, som igjen ga opphav til maoismen. Dette nye, tredje og uovervinnelige stadiet av proletariatets egen ideologi, er et mektig våpen i vår klasses hender. Vår ideologi er vårt verdensbilde, vårt verktøy for å forstå verden. Bare ved hjelp av denne kan vi forstå historiens utviklingslover, og hvordan vår klasse kan gripe, forsvare og utvikle sin makt, med revolusjonær vold. For å uttrykke denne nødvendigheten må vår røde fane med hammer og sigd reises på gater og torg på 1. mai, fordi bare under denne fanen vil proletariatet seire.

10. Foran denne dagen, foran 1. mai 2021, erklærer vi igjen at det er nødvendig å rekonstituere Norges Kommunistiske Parti, som et maoistisk parti. Vi erklærer igjen at vi trenger partiet for å initiere folkekrigen i Norge som en del av, og i tjeneste for, den proletariske verdensrevolusjonen. Vi erklærer igjen at maoismens fane må reises i spissen for den nye bølgen av verdensrevolusjon. Vi ser allerede konturene av dette på alle verdens hjørner. Vi hilser de fire folkekrigene i Peru, Tyrkia, India og Filippinene, som sammen utgjør aksen i verdensrevolusjonen. De er våre fire lysende fakler, de er fire skinnende røde faner, for verdens arbeidere og undertrykte. Vi oppfordrer innstendig alle revolusjonære til å kaste seg ut i kampen for en rød 1. mai.

Heder og ære til det internasjonale proletariatet – lenge leve 1. mai!

Leve Pariserkommunen 150 år og Hammerfestkommunen 100 år!

Leve 100-årsjubileet for Kinas Kommunistiske Parti!

Leve maoismen – knus revisjonismen!

Seier til folkekrigene!

Rød Front, april 2020