Fra den 23. til den 26. mai vil de 27
europeiske medlemslandene i Den europeiske union (EU) avholde valg
til Europaparlamentet. Disse såkalte “Europavalgene” er en vits,
ettersom Europaparlamentet er en tragedie for det borgerlige
demokratiet. Det er et parlament der ingenting besluttes, og som kun
tjener til å gi rundhåndet finansiering til de mer en 700
parlamentsmedlemmene som sitter der og leker demokrati.
Denne sannheten forstås veldig godt av
massene i den Den europeiske unionens land, ettersom nesten 56%
unnlot å stemme ved valget i 2014. Dette viser at de fleste av
massene forstår at dette valget kun er et blendverk, akkurat som de
andre under det kapitalistiske styret.
Revisjonistene har sjåvinistiske og
likvidatoriske tendenser, som oppfordrer dem til å delta i dette
valget, selv om virkeligheten viser at massene avviser dem
fullstendig. Kommunistenes, i dag maoistenes, rolle, er tvert imot å
korrekt bruke masselinjen og forsterke de korrekte oppfattelsene hos
massene, og ikke overbevise dem om å gå til valgurnene.
Derfor oppfordrer Europas kommunister
til å boikotte Europavalget, som kun er et blendverk for alle
Europas folk. Kommunistene må gå til massene under denne
“valgkampen” og spre den korrekte oppfattelsen om boikott. Slik
kan unnlatelsen av å stemme, som ble vist overalt i Europa i 2014,
bli til en aktiv boikottbevegelse og løfte opp massenes bevissthet
og kampvilje.
Vi forener oss under parolen “Valg,
nei! Revolusjon, ja!”, som bryter med de forsonende tendensene og
argumenterer for at bare revolusjonen, som følger strategien med
langvarig folkekrig, under ledelse av de kommunistiske partiene, kan
føre til makt for arbeiderklassen og massene, i form av
proletariatets diktatur og ikke et valg. Vi anerkjenner den ulike
utviklingen av den proletariske revolusjonen og avviser derfor også
sterkt de revisjonistiske teoriene, som en “Europeisk revolusjon”,
som forsøker å innføre liberale opfattelser i den revolusjonære
bevegelsen og dermed likviderer kampen for å ødelegge EU.
Vi forener vår innsats i Europa under
mottoet: “Boikott Europavalget!”, for å tydelig ta avstand fra
alle likvidatoriske linjer, som ikke analyserer hva Den europeiske
union er og underkaster seg imperialistenes orden.
Ødelegg EU, en
allianse av imperialister!
EU er en allianse med klassekarakter,
som alt annet i klassesamfunnet vi lever i. Den seneste forestilling
om en kapitalistenes “europeisk union” ble til midt under den
kalde krigen, for å utvide det indre markedet til Europa og reagere
mot Sovjetunionens og Europas partisaners heltemodige seier over
nazistene. EU ble skapt etter krigen, ved Romatraktaten i 1957,
mellom seks imperialistiske land i Vest-Europa: den franske stat, den
tyske forbundsrepublikken, Italia, Nederland, Belgia og Luxembourg.
Derfor er det fremfor alt en allianse av imperialister.
EU’s “utvidelser” som fulgte er
også resultatet av alliansens natur: imperialistiske makter fra
Nord-, Sør- og Sentral-Europa, og Sverige og Østerrike, gikk i
løpet av 70-, 80- og 90-tallet inn i EU, sammen med noen undertrykte
land, som Hellas. Så, på 2000-tallet, med Sentral- og Øst-Europas
revisjonistiske regimers sammenbrudd, og med den imperialistiske
aggresjonen og krigen mot Jugoslavia i 1999, var de imperialistiske
maktene i spissen for Den europeiske union i stand til at utvide sin
dominans til dette området. I dag sikter EU’s
utvidelsesforhandlinger spesielt mot de undertrykte folk og nasjoner
på Balkan.
De imperialistiske statene, som var
opphavet til dette prosjektet, har en dobbelt relasjon til EU: de
forsvarer den hardnakka når den lar de flytte brikkene for deres
egen imperialisme i Europa og verden, og de avviser den når deres
imperialistiske interesser hemmes av alliansens innsnevringer. Dette
er tilfellet i den britiske imperialismens eksempel, hvor
borgerskapet er i motsigelse under “Brexit”. Utover dette viser
den såkalte “Brexit” tydelig borgerskapets forsøk på å
kanalisere opprøret, som resultat av den dype avvisning blant
massene i de forskjellige landene til EU-alliansen, over i det
parlamentariske systemet ved å presentere et eller annet “valg”.
Europeiske identitære, på den andre siden, fantaserer om et Europa
basert på religiøse og kulturelle kriterier, og tjener kun som
nyttige idioter for de mest reaksjonære ekstremistene innenfor
Europas finanskapital.
Imperialismens generelle krise i dag
rører ved allianser som Den europeiske union. De såkalt
“euroskeptiske” stemmene reiser seg og vitner om borgerskapets
indre motsigelse i denne saken. Dag etter dag hoper skandalene seg
opp, akkurat som den nesten koloniale håndtering av imperialismens
krise i Hellas, og Europas imperialistiske makter som leder EU
avslører deres og deres prosjekts sanne vesen.
Disse imperialistiske maktene, verdens
eldste, født samtidig med kapitalismens utvikling i Europa,
undertrykker folk verden over. Den europeiske union tjener som en
mellommann for dem, spesielt til å undertrykke folkene i Sentral-,
Øst- og Sør-Europa, som tjener som billig arbeidskraft. Derfor
profiterer imperialistene i EU fra utbyttingen av de halvkoloniale og
halvføydale landene, hvor de bruker alle midler for å undergrave de
opprørske folkene og tjene sine egne interesser. Fattigdom,
massakre, stigende fascistisering og bevæpning av statene, i tillegg
til undertrykkelse av millioner, er resultatet. Gjennom å bygge opp
militærbaser, investere i våpenproduksjon og aktiv våpenhandel,
forsøker spesielt den tyske imperialismen, i direkte koordinering
med den tyrkiske regjeringen, å kvele folkets kamper. Og det er ikke
bare i de undertrykte landene at reaksjonariseringen fremmes; i de
imperialistiske landene blir det også gjort forsøk på å lukke
munnen på revolusjonære, som de i Tyrkia. Kommunistene fordømmer
Den europeiske unions vesen som en imperialistisk allianse. Vi tar i
bruk parolen “Ødelegg EU, imperialistenes allianse!”, for å
vise at dette er prosjektet til Europas imperialistiske makter.
Proletarer i alle
land, foren dere!
Vår boikott av Europavalget må alltid
sette den proletariske internasjonalismen i første rekke, ettersom
denne boikott fremhever naturen av det imperialistiske forbundet våre
fiender har dannet i form av EU.
Lenin forklarte på briljant vis at
kapitalistenes “Europas forente stater”, som var navnet som ble
gitt datidens europeiske projekt, kun ville være en avtale om
oppdeling av koloniene. EU er ingenting annet enn en permanent
maktkonflikt mellom de imperialistiske stormaktene, som kun ender i
et brudd når maktbalansen skifter, som Brexit viser.
Proletariatet er en internasjonal
klasse, som den kapitalistiske utviklingen i Europa spesielt har
forberedt på å lede samfunnet politisk. I møte med Den europeiske
union, som kun tjener som en organisasjon for den imperialistiske
reaksjonen, om det så er for “Europas forenede stater” eller et
såkalt “Nasjonenes Europa”, fremmer vi proletariatets linje.
Vi forener oss under Marx’ og Engels’
korrekte parole “Proletarer i alle land, foren dere!”, som de
uttrykte like før Folkets vår i 1848 i Europa, hvor proletariatet
for første gang oppstod som en politisk uavhengig og revolusjonær
klasse på et kontinentalt nivå.
Ovenfor de imperialistiske fiendene i
deres taktiske EU-allianse, må vi ta på oss en tydelig klasselinje:
å fordømme vår egen imperialisme, for kommunister organisert i
denne type stater, besluttsom støtte til Europas og verdens
undertrykte folk som Europas imperialister utplyndrer, og hard kamp
til seieren mot imperialistenes union, for at proletarene i alle land
skal forene seg!
Boikott Europavalget!
Valg, nei! Revolusjon, ja!
Ødelegg EU, imperialistenes
allianse!
Proletarer i alle land, foren dere!
Signert av:
Perus Folkebevegelse (Reorganisasjonskomiteen) Tyrkias Kommunistiske Parti/marxist-leninister Komiteen Røde Fane, BRD Komiteer for Grunnleggelsen av Østerrikes (Maoistiske) Kommunistiske Parti Maoistisk Kommunistisk Parti, den franske stat Tjen Folket – Kommunistisk Forbund, Norge Kollektivet Røde Fane, Finland
Firstly: We go into
many things in this article, but there is a lot we don’t treat. This
is not a text that describes everything about the case we write
about, all details, important elements or considerations. Even
important elements are left out due to the length of the text and
privacy concerns.
In the winter of
2017 an anti-fascist activist in western norway was accused of rape
by their former partner. The accusation was made before a
representative in an organisation, with the consequence that the
accused was suspended on the day and investigations were immediately
put in place.
We have not
commented on this case publically, even though the accusations in
2017 were made public by the accuser. This eventually gave large
spread for their portrayal, well helped by Internet-based political
circles, mainly from the US. The case had serious consequences for
the accused, with exposure towards nazis, and a series of violence
and murder threats. It also had consequences for the family of the
person.
The case also had
consequences for the communist league Tjen Folket, and maybe in an
even bigger extent for organisations the league has friendly
relations to in other countries, especially in the US and Sweden. A
small but eager community worked tirelessly to sow strife and use the
case as fodder for their attacks on the league’s friends, both in
Norway and abroad. Techniques that eventually became well-known were
used. Amongst them we can mention twisting the truth, omitting
important information, intentional lies, editing of screen shots,
mistranslation, harassment, attempts at isolating and so on.
Still, no communist
organisation have broken their relations with Tjen Folket as a result
of this. They have defended us and accepted that our treatment of the
case mainly was right, even though some groups have been attacked for
it. The attempt at isolating the league nationally and
internationally has failed completely.
The
league has not made a public statement about this case earlier . We
conclude that that was an error on our part. This means that the
accused who’s had the accusations stuck to his name, and likely
will have them stuck to their name in the foreseeable future, hasn’t
received any official support from the league. The league has on
several occasions backed the accused, but never in a official
capacity. This means that the accusations have been left unanswered,
making the league appear guilty of not handling the case correctly
and with the utmost seriousness.
The
lack of any public statement is mainly due to the majority wishing to
protect the involved parties. It was believed that more attention
around the case will lead to more pressure. Considerations were taken
for the age and health of the involved, seeing as both accuser and
accused are young people.
When we still choose
to publish a statement on the case, it comes from the demands and
wishes of new comrades, from young activists, from some of the
leagues friends and from the person accused in 2017, who has had to
live with attacks and harassment since then, even still to this day.
We have listened to this, and concluded that they are right in their
criticism of the league. We should have published a public statement
earlier, for the sake of the accused and for the sake of the league
itself.
We also want to
point out that a lot has been written later in social media that is
not in accordance with reality. It is for example claimed that the
accuser was excluded from the league, but they left before the
handling of the case was finished. It is claimed that the accused
admitted guilt, but the person has never done this. Everything about
the case has been twisted when it has been talked about, often with
anonymous profiles. Also people who claim to defend the league have
written wrongful things which we strongly wish to distance ourselves
from. We regard with strong scepticism the function social media
plays in disorganizing and fragment the so called “left” today,
as well as the huge security risk posed by these structures.
Accusations of abuse are put forward and an investigation is initiated
As said earlier on,
in Christmas of 2016/2017 a representative was contacted by an
activist. The person accused their partner of many years, also an
activist based in the same area, of rape. The accused was then
immediately suspended from their primary organizing, and the
leadership initiated an investigation.
In conversations
with the accuser it became clear that the the alleged episode was a
single instance of sex without consent. After a while accusations of
the accused pressuring the accuser into sex by means of “guilt
tripping” also emerged. The accused denied that this was true the
entire time. In fact the accused claimed that the episode happened
with repeated verbal consent, and denied exerting any pressure. in
further conversations the accused claimed that it was rather the
accuser who exerted forms of pressure on several occasions. That the
accused still could know which episode it was in regards to was
because of certain special circumstances, but still upheld that the
accuser had been both verbally consenting and active.
The conversations
revealed inconsistencies in the portrayal of the claim. The accuser
said they suffered from bad memory, that the episode happened 1-2
years earlier and that details were unclear. Therefore the portrayal
was somewhat inconsistent. This is in contrast to what this person
later claimed publicly. Publicly this person has appeared as clearer,
but the accusations have changed and varied there too. There has also
all the time been a gap between other claims.
From the very start
the accuser was against the claims being investigated. They demanded
to be believed without any investigation, and demanded an immediate
exclusion of the accused. The league could not accept that demand.
The league could not accept this as a demand.
Through
investigation it was found that half a year earlier a verbal warning
was submitted against the person now issuing the accusation. The
warning regarded concerns that the person in question was engaging in
psychological abuse – or something similar – against their partner.
This warning was followed up on by a representative in the West part
of the country, but sadly to a small extent. The follow-up consisted
in the – now accused – person being asked if they were doing ok. This
question has been posed earlier as well, after episodes that awoke
concern in some of the league’s representatives.
Under investigation
of the accusation a debate started internally in the league,
especially about the treatment and follow up of the case. In the
middle of this debate, a new warning was issued against the accuser.
The warning conserned this person being accused of trying to pressure
another activist into sexual acts and sexually harassing the person.
This warning was considered credible, and more witnesses made it more
credible.
Identity opportunism against maoism
Before this the
accuser has attacked the political line of the league on many
questions. At one occasion this took place publically on social
media. This person in question attacked the league publicly and
through multiple channels, as well as in conversation with people
inside and outside the organisation, accusing the organisation of
anti-semitism. This accusation was based on the league’s facebook
page at the time posting an anti-israel picture made by the
latin-american artist LaTuff.
The accuser has over
longer periods posted attacks on “SWERFs” on social media.
“SWERF” is an acronym for “Sex-Worker Exclusive Radical
Feminist”. The person in question believed that everyone who
supported the women’s struggle, but opposed prostitution were
“SWERFs”. Hence, the league they claimed to support, via amongst
others, pictures from the league’s actions, was a league of
“SWERFs”. They also used social media to encourage violence
against perceived “SWERFs” on several occasions. They did not,
however put the question up for discussion within the league. On one
hand they were standing side by side with “SWERFs” at protests,
on the other hand they believed “SWERFs” should die.
The league has also
after this been accused of being “TERF”s. “TERF” stands for
“Trans-Exclusive Radical Feminists”. It should be noted that the
league is not radical feminist. This is an accusation that is made
against many people in the women’s movement. Sometimes rightfully so,
other times not. The league does not view it self as trans
exclusionary. We fully stand behind trans people in their struggle
and resistance, for more rights and against discrimination and
oppression. The accuser claimed representatives used the wrong
pronoun to describe them, but have for many years said that they
prefer to be called “they/them” in english, but in norwegian they
said they prefer “Hun(she)”. This was clearly stated in writing
to many other activists, but after this case they were labelled
“TERFs” because they did as told.
We can define
identity opportunism as use and making a weapon out of an identity in
an opportunist way. To get through demands that are not based on
being correct, but based on who demands it – or who they are demanded
on behalf of. We have for example many times experienced white people
demanding concessions to their political line “on behalf of”
non-white people. And often against people that are in fact not
white, but disagree with the demand. This is a clear tendency among
many movements, and especially in petit bourgeois opportunist
tendencies that uses the name of oppressed groups to try and win
support in radical or revolutionary movements.
The closest allied of the accuser is a saboteur and abuser
The accuser still
has, and has had for many years, a close relation to Sam Erbs who has
been exposed by activist circles in the US as a very dangerous
person, as a saboteur and abuser. They write on the Internet that Sam
Erbs was the person that encouraged them to accuse their ex and the
league.
The accuser reveal
their serious double standard, when they demanded that their previous
partner was to be expelled from activist circles without
investigation, and has said that accusers are always right, but
defends Sam Erbs and claims that the accusations against Erbs should
not be taken seriously. Erbs is defended, the accusations against
Erbs are bagetelized, and Erbs is still a close friend and political
ally. The struggle they fight together is primarily against the
maoist movement in the US and Europe. The weapon they use is a mix of
identity politics, opportunism and intrigues.
Furthermore the
accuser has through many years shown an extreme behaviour in social
media, with “outing” and “doxing” people, with murder threats
and encouragement of “SWERF”s, “TERF”s and “pedos”, with
a very low bare for defining people as this, and naming people as
pedofiles without any good basis for this, and persecution and
harassment of a long row of individuals.
The accuser has in
many cases used the word “sex worker” about children prostitutes.
Vi mean this is reprehensible, and another example of this person not
being consequently opposed to sexual abuse.
The league concludes that the accused is innocent
The communist
league Tjen Folket did thorough investigations and a wide
consideration of the case. The leadership concluded that there is an
overweighing probability that the accusation was wrong and that the
accused activist was and is innocent, and that the accuser is the
abuser.
There have been long
and partly hard discussions in the leadership and organisation, but
despite big disagreements on how to treat the case and parts of the
treatment, there was wide agreement about the conclusion. And our
leadership today is fully united in that the accused was innocent of
the accusation, and that the person wrongfully has been exposed to a
dirty, manipulative and dangerous campaign. Also, the clear political
effect, and those behind it have had no scruples, for example they
have attacked a row of people and groups with no relation to the
case, and they have rejoiced
that nazist have taken the case and they have made lots of damage to
anti-fascist circles.
Before the final
conclusion was presented to the organisation, the accuser broke with
the league. This happened publicly and without warning, in a well
directed attack against the accused with name and picture. The league
was also attacked and multiple people were exposed with the claim
that they were representatives of the league. The attack was not only
public, but it was mainly made in english, with an international,
mainly US-American audience. This happened in close cooperation Sam
Erbs and with support from this persons contact in social media.
In the attack a
series of lies were made. Put forward as “evidence” that the
accused was guilty, was a cutout from a messenger-chat-log where the
accused admitted doing “something wrong”. The accused has said
all the time after that this was done only to dampen the conflict.
The person did not mean to admit guilt of anything, but just to say
something general to not say anything against or make the situation
worse. This was based on some years of relationship and experiences,
that it would make the situation worse to argue back. The leagues
leadership mean we can not put significant weight on a private
chat-log, especially when the accused said nothing explicit or
concrete.
Self criticism and correction campaign in the league
As said earlier,
Tjen Folket wrote no public statements about the case in 2019. The
reason made for this was to protect both the accuser and accused, and
particularly of care for the involved. Now later, we must take self
criticism for this, because this has left the claim of the accuser
almost unanswered publicly. But a lot of persons were contacted
directly by people that wished to give another version then the
public one. And organisations abroad were given an orientation of the
process and the views of the league.
Furthermore we wish
to make self criticism of some very grave errors in the treatment of
the case. Especially we want to distance ourselves
from the accuser being met by “we are sorry you feel raped”when
putting the accusation forward to an older activist. This is
reprehensible, and not how someone making a warning should be met.
The league has no form of cooperation with this older activist today,
after a political struggle in the spring of 2018. We mean the way the
accuser was met, however wrong we think the accusation is, goes
against our principles and we see this as an expression of the
wrongful political view of the person who wrote this.
We also want to
distance ourselves from other statements. One of these is that
“nagging about sex is not rape”, something which mostly put the
accused in bad light. The person was accused of having nagged
themselves to sex, something the person always denied. But an
activist “defended” the person by saying in social media that
such a thing is not rape. Our league means that pressure something to
sex is abuse. We mean that sex requires verbal or non-verbal consent.
However the accused has always denied nagging or pressuring himself
to sex, and we trust our investigations and assessments.
There was also other
mistakes in the treatment of the case, for example the suspended was
invited to participate in a demonstration locally. We mean, as a
principle, and will for the future enforces as practice, that
suspended people should stay away from all political activity with
other activists, if serious allegations are made. This also means
activity in other political organisations then the ones that have
made the suspension.
The treatments of
this case, and mistakes in it, was a part of what was criticized i a
political struggle in the league in the spring of 2018. This struggle
started the league`s first great correction campaign. This directed
itself against the old leadership and the right opportunist line that
had been held through the whole existence of the league until then.
We see many of the mistakes in the case, and many of the events that
made the basis for the case, as expression of this right opportunist
line. As examples of such mistakes, that laid the basis for there
becoming such a case, we can mention a lacking line for security and
organisation defence, terrible cadre politics and an approach to
political contradictions completely without adherence to any
principles. How a league that struggles against prostitution can work
closely with someone who thinks that woman’s struggle against
prostitution is “SWERF” and that “SWERF”s should be killed is
pretty absurd.
As a leadership and
league, we have a collective responsibility for what is done in our
name. And this has been a part of the great political struggle begun
in 2018. This is a self critical struggle that in no way is over, but
started a long and extensive correction campaign that in no way is
over and still continues. In the campaign we identified, isolated,
suspended and expelled some of the responsible for the treatment of
the case in 2017. Others have left themselves. Furthermore we have
taken organisational action to ensure a correct treatment of
potensial accusations in the future.
The question of guilt or innocence is the main question
We still maintain
that the most important question of the case is guilt or innocence.
One can not judge an innocent person because there was mistakes in
the treatment of the case. The main side in the question between
treatment and result is the result. That the result is correct is
above the treatment being correct. We mean that the main side in the
treatment was correct, as it emphasized investigating before making
decisions. This is a correct, scientific and principal approach to
the question.
Furthermore we think
that many of the mistakes in the treatment of the case hit the
accused in a bigger and more serious way than any others. It is
mainly the accused that deserves an apology from the league. And we
therefore apologize, and again declare our support and solidarity to
the person, as well as the persons nearest family.
As we mentioned
earlier our organization has been turned on its head after this case.
A rightist line has been driven out of the organisation and we have a
new leadership. This new leadership has made new guidelines for how
accusations should be treated, that we in broad terms also will try
to put to work in other organizations. As we see it we have both
learned from and taken the consequences of this case i 2017. At the
same time we know it requires struggle and development to become good
at treating cases like this. We see it as part of chairman Gonzalos
goal that cadres must be good communists, soldiers and
administrators. To tread cases correctly is mainly a political
question, but also a question of being a good administrator.
Further self criticism and the principle to conduct investigations
The league also must
take self criticism for other sides of the case. The league should
have broken cooperation with the accuser long before the person
attacked the league with this case. That this happened was a serious
and dangerous mistake of the old right-dominated leadership, a
mistake that put people in danger and had very negative consequences.
This falls into a long tradition in the league to give dangerous
people undeserved trust. There has been practiced a line where trust
is given immediately, and where one must fight hard and long to lose
is.
A line has been
practiced where abusers are not isolated fast enough, and where
harrassment of people inside and outside of the league has not been
dealt with in a good enough way. There lies a heavy responsibility on
a communist league, a responsibility not taken up before 2018, but
that we today commit ourselves to work determinedly live up to.
The league
furthermore wants to take self criticism for terrible security, where
parts of the treatment of the case for example went on in social
media(!). This is an expression of the right line that dominated the
organisation, and that furthered a naive and self-sabotaging practice
for social media and generally for work on the internet. This is an
expression of repeated and systematic violations of the rules of the
league, that already were too bad, but at the very least better the
the practice of certain representatives. The work to correct this is
in no way finished today. And we warn revolutionaries of taking
question like this lightly.
When that is said,
the innocence of the accused is the main side of the case, and we
must again affirm that it is the correct principle in accusation
cases that they must be investigated properly and that one can not
conclude before investigating. And this must happen both ways.
Abusers must be revealed and isolated, as our league has done on
multiple occasions.
Furthermore, it is
correct to make an assessment of the whole the investigations can not
stop at the analysis. They can not just consist of looking at all
sides as thoroughly as one can. The result of the investigations must
be seen in connection, considered against each other in contexts, and
the conclusion must move from analysis to synthesis. One must
summarize and conclude.
A dangerous and ruthless attack
To publicize this
case is not something we take lightly. We still mean that the
considerations to individuals must weigh heavily. But the accused has
asked for this support. And activists have asked that we meet the
case publically so that the accusations are not left unanswered. The
consideration for the accuser have as we mean today fallen completely
away. The person has exposed themselves and the accusations
publically in multiple channels, and we want to emphasize especially
that the person repeatedly has spread murder threats towards the
accused and encouraged their contacts in social media to follow up on
the murder threats. The person has for example ridiculed people who
fantasize to beat up rapists, but do not follow up in practice.
The person has also
exposed other activists and activists, and tried to expose work
methods in the struggle against fascists. When the person has been
asked if it is not negative that nazis attack Tjen Folket, the person
has said that it is not a problem when fascists attack fascists.
When the person
broke with the activist circles they were a part of, they first
sabotaged the facebook-pages and -groups of tens of anti-fascist
organisations, campaigns and local organisation, for example local
organisations of New SOS Racism and Anti-Pegida-campaign groups. Most
of these and their responsible people have been completely unrelated
to the case or those that they wanted to attack or hurt. This has not
seemed to be a problem for the person.
The ruthless
behaviour, and will to hurt others without barriers, is also a reason
we make take up this case publicly. This is a dangerous person that
operates purposefully among political and partly vulnerable youth. It
is above any doubt, and we also know examples of this person uses
other people, and that the person pressures, harasses and hurts
people. This is behaviour that presents a lethal danger in political
circles and can not be accepted. It is wrong as we see it, to not do
anything about it.
The attacks on Tjen
Folket have also led to attack on organisations and people in other
countries(!). Organisations that have had as a basis that our
organisations has a right to investigate and make decisions on
internal matters, and that an accusation-case can not be investigated
from the other side of the earth, have been met by wild verbal attack
and threats. In some cases it has went even further.
Identity opportunism and social media in a poisonous cocktail
All of this springs
out of a marginal identity opportunist tendency, with a certain
footing in social media in the west. This is a tendency that also
gets fuel from forces that work in disguise to hurt radical groups.
For example countless anonymous Internet trolls, that could just as
well be nazis or pure saboteurs as anything else. Social media is
full of anonymous profiles that stretch far to create confusion among
revolutionaries.Which are honest revolutionary youth, and which are
something completely different, is hard to know for sure. But we know
more and more serious revolutionary groups and activists, use less
and less time and effort on social media, and that a lot deactivate
accounts and abstain from the poisonous “debate climate” in such
forums. We see this as a positive and necessary development.
Facebook, Tumbler, Reddit, Twitter and a long row of other forums
have many very unlucky and directly harmful characteristics. All
revolutionaries should treat these with great carefulness. And one of
the dangerous sides is how this is playground and hatchery for
intrigues and Internet-based harassment campaigns.
We strongly
recommend a text about identity opportunism published by Red Guards
Austin a few years ago, for further studies of the subject.
Ideologically this
politcal tendency is postmodernist and deconstructivist, it
deconstructs the reality by saying ideas create matter, and not
oppositely(and marxist) that matter is the basis for the ideas. It
puts greater emphasis on words and identity, then on economy, social
class, other social conditions and political power. It does not
recognize scientific truth, but operates with “my and your truth”
and the theory that you can not understand what you have not yourself
experienced. But it is in its nature liberal and anti-communist. And
it by necessity, leads to self-contradictions, as we see in this case
where the accusations against Sam Erbs are rejected, but the person
demands to be believed because “accusers never lie”. Or as we see
when identity is put against identity, when trans activism is put
against women’s activism and so on. Such a line must lead to
division, and so it does wherever it gets footing in political
circles in the west.
The attack and potentially fatal consequences
We also make public
here some examples of the accuser and their co conspirators practice.
This shows some of the complex case and how we after a an
overall assessment
concluded as we
did. It shows the intensity and danger of this attack and how it has
so little scruples.
That the attacks
have not had more serious consequences is just a lucky coincidence.
It has of course had big consequences for the person that was hung
out and threatened, but could quickly have ruined lives,
organisations and led to violence.
It has to be
underlined that we do not have a full answer to what the attack can
lead to. We do not know what can happen in the future. The accused is
exposed on the Internet with name and picture before tens of
thousands of people. The accusations are on the Internet. In many
circles it has been agitated for violence and murder. The accuser and
Sam Erbs have again and again said that one should write “kill
rapists” with the entrails(!) of the last rapist they kill,
together with name and picture of the accused. And the league Tjen
Folket, and all they associate with the league, are branded as
fascists. Towards the people that would listen, they are doing a
campaign that could legitimate almost anything.
It is worth to think
about this, because the consequences of the attack could in a short
term have become fatal, and still can. It is something that must be
taken seriously in the consideration of the case and the need for
publicizing an answer to the attack.
Tjen Folket –
Communist League of Norway
May 2019
Documentation
Attached is found some documentation from practice in social media. This is in no way complete. But is meant to give an impression and some examples. It documents clearly the relation between the accuser and Sam Erbs, as well as the political line they follow for attacks on the revolutionary movements.
Først: Vi går inn
på flere forhold i denne artikkelen, men det er også svært mye vi
ikke behandler. Dette er altså slett ikke en sak som behandler alt
ved saken vi skriver om, alle detaljer eller alle vitnemål eller
vurderinger. Selv enkelte viktige elementer er utelatt både av
hensyn til lengde på saken og personvernhensyn.
Vinteren 2017 ble en
antifascistisk aktivist på Vestlandet anklaget for voldtekt av sin
tidligere kjæreste. Anklagen ble fremsatt overfor en tillitsvalgt i
en organisasjon, med den følgen at den anklagede ble suspendert på
dagen og undersøkelser umiddelbart ble iverksatt.
Vi har ikke
tidligere kommentert saken offentlig, selv om anklagene i løpet av
2017 ble gjort til en offentlig sak av anklageren. Denne ga
etterhvert en stor spredning for sin framstilling, godt hjulpet av
sitt internettbaserte politiske miljø, hovedsakelig fra USA. Saken
fikk alvorlige konsekvenser for den anklagede, med eksponering
overfor nazister og en serie volds- og drapstrusler. Det fikk også
konsekvenser for vedkommendes nære familie.
Saken fikk også
konsekvenser for det kommunistiske forbundet Tjen Folket og, kanskje
i enda større grad, for organisasjoner som forbundet har et
vennskapsforhold til i andre land – særlig i USA og Sverige. Et
lite, men ivrig miljø har iherdig arbeidet for å så splid og bruke
saken til å angripe forbundets venner i inn- og utland. Etterhvert
vanlige teknikker fra kampanjer på sosiale medier og klassisk
intrigemakeri er blitt brukt i denne saken. Vi kan nevne teknikker
som å vri på sannheten, utelate viktig informasjon, bevisst lyve,
redigere skjermbilder, oversette feil, å eksponere av
enkeltpersoner, sjikane, isolasjonsforsøk og så videre.
Likevel har ingen
kommunistiske organisasjoner brutt sine forbindelser med Tjen Folket
på grunn av dette. De har forsvart oss og akseptert at vår
behandling av saken i hovedsak har vært korrekt, til tross for at
enkelte grupper har fått mye hets på grunn av dette. Forsøket på
å isolere forbundet både nasjonalt og internasjonalt har altså
slått fullstendig feil.
Forbundet har ikke
kommentert saken offentlig tidligere. Det vil vi nå oppsummere som
en feil fra vår side, selv om vi på ingen måte mener det er noe
prinsipp at anklagesaker skal behandles i offentligheten. Men i denne
saken har det betydd at aktivisten som fikk anklagen knyttet til sitt
navn, og vil fortsette å ha det lenge, ikke har fått noen offentlig
støtte fra forbundet. Forbundet har stått på vedkommende sin side
i en rekke sammenhenger, men altså ikke offentlig. Det har også
betydd at bare angrepet er blitt stående uimotsagt i mange fora,
slik at forbundet har framstått som skyldig i å ikke behandle saken
korrekt og med stort alvor.
At man ikke har
publisert noe offentlig kommer i hovedsak av at vi har ønsket å
beskytte alle involverte. Vi har tenkt at mer oppmerksomhet rundt
saken ville føre til mer press. Vi har tenkt at anklager, om de er
sanne eller usanne, og behandlingen av dem, slett ikke er en sak for
offentligheten. Særlig ikke de mange private detaljene som inngår i
slike. Vi har tenkt på involverte sin helse og alder, da både
anklager og anklagede er unge personer.
Når vi nå likevel
publiserer en uttalelse om saken, kommer det av et krav og ønske fra
nye kamerater, fra unge aktivister, fra enkelte av forbundets venner
og fra personen som ble anklaget i 2017 selv og har måttet leve med
hets og trakassering siden da, og fortsatt den dag i dag. Vi har
lyttet til dette, og konkludert med at de har rett i kritikken mot
forbundet. Vi skulle ha publisert en offentlig uttalelse tidligere,
for den anklagede sin skyld og for forbundet selv.
Vi må også
innledningsvis understreke at i ettertid er det skrevet mye i sosiale
medier som ikke stemmer med virkeligheten. Det hevdes for eksempel at
forbundet har ekskludert anklageren, men hen meldte seg ut før saken
var ferdig behandlet. Det hevdes at den anklagede har innrømmet
overgrep, noe vedkommende aldri har gjort. Nesten alt ved saken har
blitt fordreid der den omtales, gjerne av anonyme profiler. Også
personer som hevder de forsvarer forbundet, har skrevet feilaktige
ting og uttalt seg på en måte vi tar sterk avstand fra. Vi ønsker
ikke et slikt “forsvar”. Vi ser med stor skepsis på hvilken
funksjon enkelte sosiale medier nå inntar i å desorganisere og
fragmentere den såkalte “venstresida” med rykter og drama, i
tillegg til den enorme sikkerhetsrisikoen som er iboende i disse
strukturene.
Anklage om overgrep settes fram og undersøkelser iverksettes
Som sagt
innledningsvis, i julen 2016/2017 ble en tillitsvalgt kontaktet av en
aktivist. Vedkommende anklaget sin kjæreste gjennom flere år, også
aktivist samme sted som anklageren, for voldtekt. Den anklagede ble
da umiddelbart suspendert fra sin primære organisering, og ledelsen
iverksatte undersøkelser.
Gjennom samtaler med
anklager ble det avklart at påstanden var et enkelt tilfelle
av sex uten samtykke og etterhvert kom anklager om at den anklagede
hadde presset kjæresten til sex ved «guilt-tripping» ved flere
anledninger. Den anklagede nektet hele tiden for at dette var sant.
Anklagede hevdet tvert om at den omtalte episoden skjedde med
gjentatt verbalt samtykke og kjente seg ikke igjen i å ha utøvd
press. Ved nærmere samtaler var den anklagedes versjon heller den at
det var anklager som hadde brukt et visst press i flere sammenhenger.
At den anklagede likevel visste hvilken episode det ble referert til
skyldtes spesielle omstendigheter, men sto fast på at anklager hadde
vært både verbalt samtykkende og aktiv.
Samtalene avdekket
inkonsistens i fremstillingen av påstanden. Anklager sa også at hen
hadde dårlig hukommelse, at episoden skjedde 1-2 år tidligere og at
detaljer var uklare. Dermed ble framstillingen og anklagen noe
usammenhengende. Dette står i motsetning til hva vedkommende senere
har hevdet offentlig. Offentlig har vedkommende framstått som
klarere, men anklagene har også der forandret seg og variert. Det
har også hele veien vært sprik mellom andre påstander.
Konsekvent og fra
begynnelsen av, har anklager ytret seg negativt til at anklagen ble
undersøkt. Vedkommende har krevd å bli trodd uten undersøkelser,
og krevd en øyeblikkelig eksklusjon som følge av anklagen. Dette
kunne forbundet ikke akseptere som krav.
Gjennom
undersøkelser kom det fram at det et halvt år tidligere var satt
fram et muntlig varsel mot personen som nå leverte en anklage.
Varselet gjaldt bekymring om at anklager drev psykisk mishandling,
eller noe som liknet, mot sin partner. Dette varslet ble fulgt opp,
men i liten grad, av en ansvarlig på Vestlandet. Oppfølgingen besto
i at den nå anklagede ble spurt om det gikk bra. Dette hadde også
andre spurt om tidligere, etter episoder som vakte bekymring hos noen
tillitsvalgte.
Under undersøkelsene
av anklagen ble det en debatt om saken internt i forbundet. Særlig
om behandlingen og oppfølgingen av saken. Midt i denne debatten kom
det et nytt varsel mot anklageren. Varselet besto i at
vedkommende ble anklaget for å ha forsøkt å presse en annen
aktivist til seksuelt samkvem og utsatt vedkommende for seksuell
trakassering. Dette varselet ble vurdert som troverdig, og det var
flere vitner som forsterket troverdigheten.
Identitetsopportunisme mot maoisme
Forut for saken
hadde anklager angrepet forbundets politiske linje i flere spørsmål.
Et av disse skjedde offentlig i sosiale medier. Vedkommende angrep
forbundet offentlig og gjennom flere kanaler, samt i samtaler med
folk i og utenfor organisasjonen, for antisemittisme. Anklagen var
basert på at det som da var forbundets Facebook-side publiserte en
tegning mot Israel lagd av kunstneren LaTuff fra Latin-Amerika.
Anklager hadde også
over lengre tid postet angrep i sosiale medier mot «SWERF»-er.
«SWERF» står for «Sex-Worker Exclusive Radical Feminist» og
vedkommende mente at alle som er for kvinnekamp men kjemper mot
prostitusjon er «SWERF», altså var forbundet hen selv hevdet å
støtte, blant annet gjennom bilder fra forbundets aktiviteter, et
«SWERF»-forbund. Hen oppfordret i sosiale medier til vold mot
«SWERF»-er ved flere anledninger. Men vedkommende reiste aldri
diskusjonen med forbundet. På den ene siden gikk hen på møter og i
demonstrasjoner med «SWERF»-er, på den andre siden mente hen at
«SWERF»-er må dø.
Forbundet ble også
i ettertid anklaget for å være «TERF»-er. «TERF» står for
«Trans-Exclusive Radical Feminists». Det hører her med at
forbundet ikke er radikalfeminister. Men dette er en anklage som
rammer mange folk og grupper innenfor kvinnebevegelsen. Noen ganger
med rette, andre ganger ikke. Forbundet ser ikke seg selv som
transekskluderende. Vi står helt og fullt bak transfolk sin kamp og
motstand, for utvidede rettigheter og mot diskriminering og
undertrykking. Anklager hevdet tillitsvalgte brukte feil pronomen for
å beskrive hen, men har i flere år sagt at på engelsk vil hen
kalles they/them, men på norsk har vedkommende sagt at hen likevel
vil kalles «hun». Dette har vedkommende skrevet i klartekst til
andre aktivister, men i kjølvannet av denne saken har disse blitt
«TERF» fordi de har gjort som de fikk beskjed om.
Vi kan definere
identitetsopportunisme som det å bruke og gjøre et våpen ut av en
identitet på en opportunistisk måte. Å kreve gjennomslag for noe
basert ikke på at det er korrekt, men på grunn av hvem som krever
det – eller hvem man krever det på vegne av. Vi har for eksempel
mange ganger opplevd at hvite stiller krav om gjennomslag for sin
politiske linje “på vegne av” ikke-hvite. Og gjerne mot folk som
faktisk ikke er hvite men er uenig med kravet. Dette er en tydelig
tendens i mange bevegelser, og særlig småborgerlige opportunistiske
tendenser ikler seg undertrykte gruppers navn for å forsøke å
vinne oppslutning i radikale eller revolusjonære bevegelser.
Anklagerens nærmeste allierte er sabotør og overgriper
Anklager pleier
fortsatt, og gjennom flere år, et nært forhold til Sam Erbs som er
eksponert av aktivistmiljøer i USA som en svært farlig person, som
en sabotør og overgriper. Vedkommende skriver på internett at Sam
Erbs var den som oppfordret hen til å anklage eks-kjæresten og
forbundet.
Anklager avslører
sin egen alvorlige dobbeltstandard, da vedkommende krevde at sin
tidligere partner skulle ekskluderes fra aktivistmiljøer uten
undersøkelser, og har sagt at varslere alltid har rett, mens
vedkommende beskytter Sam Erbs og hevder at anklagene mot Erbs ikke
skal tas alvorlig. Erbs forsvares, anklagene mot Erbs bagatelliseres,
og Erbs er fortsatt nær venn og politisk alliert. Kampen de sammen
fører er en kamp som i hovedsak retter seg mot den maoistiske
bevegelsen i USA og Europa. Våpenet de bruker er en blanding av
identitetspolitikk, opportunisme og intrigemakeri.
Videre har
anklageren gjennom flere år utvist en ekstrem adferd i sosiale
medier, med «outing» og «doxing» av folk, med drapstrusler og
oppfordringer til individuell vold mot «SWERF»-er og «TERF»-er og
«pedoer», der terskelen har vært lav for å definere folk som
dette, med uthenging av folk som pedofile uten godt grunnlag og med
forfølgelse og trakassering på nett av en lang rekke
enkeltpersoner.
Anklager har i andre
sammenhenger brukt ordet “sexarbeider” om barneprostituerte. Vi
mener dette er forkastelig, og at det er enda et eksempel på at
vedkommende ikke er noen konsekvent motstander av seksuelle overgrep.
Forbundet konkluderte med at den anklagede er uskyldig
Det kommunistiske
forbundet Tjen Folket gjorde grundige undersøkelser og en omfattende
helhetsvurdering av saken. Ledelsen konkluderte med at det med
overveiende sannsynlighet ikke var hold i anklagen og at den
anklagede aktivisten var og er uskyldig, og at det tvert imot er
anklageren som er overgriperen.
Det ble ført lange
og til dels harde diskusjoner i ledelsen og i organisasjonen, men
tross store uenigheter om behandling av saken og sider ved
behandlinga, var det svært stor enighet om konklusjonen. Og vår
ledelse i dag er helt forent om at den anklagede var uskyldig i
anklagen, og at vedkommende helt urettmessig er blitt utsatt for en
skitten, manipulativ og farlig kampanje. I tillegg har kampanjen hatt
en klar politisk slagside, og de som har stått bak den har ikke hatt
noen skrupler, for eksempel har de angrepet en rekke folk og grupper
helt uten forbindelse til saken, de har frydet seg over at nazister
har grepet fatt i saken og de har påført alvorlig skade mot
antifascistiske miljø.
Før den endelige
konklusjonen fra ledelsen var lagt fram for organisasjonen, brøyt
anklageren med forbundet. Dette skjedde offentlig og uten noe
forhåndsvarsel, i et velregissert angrep mot den anklagede med navn
og bilde. Også forbundet ble angrepet, og flere personer ble
eksponert med navn med påstanden om at de var representanter for
forbundet. Angrepet var ikke bare offentlig, det var i hovedsak
utformet på engelsk for et internasjonalt, hovedsakelig
US-amerikansk, publikum. Dette skjedde i tett samarbeid med Sam Erbs
og med støtte fra vedkommendes kontakter i sosiale medier.
I angrepet ble det
satt fram en rekke løgner. Det ble lagt fram et «bevis» for at den
anklagede var skyldig; et utklipp fra en messenger-chat-logg der den
anklagede innrømmet å ha gjort «noe galt». Den anklagede har
senere hele tiden sagt at dette kun var for å forsøke å dempe
konflikten. Vedkommende mente ikke å innrømme skyld for noe, men
bare å si noe generelt for å ikke si imot og gjøre situasjonen
verre. Dette var basert på noen år med parforhold og erfaringer med
at det ikke ville gjøre situasjonen bedre å si imot. Forbundets
ledelse mener man ikke kan legge avgjørende vekt på en slik privat
chat-logg, særlig da den anklagede ikke sier noe eksplisitt eller
konkret.
Selvkritikk og korrigeringskampanje i forbundet
Som sagt
innledningsvis skrev Tjen Folket ingen offentlige uttalelser om saken
i 2017. Dette ble begrunnet med å beskytte både anklager og
anklagede, og særlig av hensyn til de involverte. I ettertid må vi
ta selvkritikk for dette, da dette har gjort at anklagerens versjon
har fått stå tilnærmet uimotsagt offentlig. Derimot ble en rekke
personer kontaktet direkte av enkeltpersoner som ønsket å gi en
annen versjon enn den offentlige. Og organisasjoner i utlandet fikk
en orientering om prosessen og forbundets vurderinger.
Videre må vi i dag
ta selvkritikk for noen svært graverende feil i behandlingen av
saken. Særlig tar vi sterk avstand fra at anklager ble møtt med
«det er synd at du føler deg voldtatt» da vedkommende varslet en
eldre aktivist. Dette er forkastelig, og i strid med hvordan en
varsler skal møtes. Forbundet har ingen form for samarbeid med denne
eldre aktivisten i dag, etter et politisk oppgjør våren 2018. Vi
mener måten anklager ble møtt på, uansett hvor feil vi i dag mener
anklagen var, strider mot våre prinsipper og vi ser dette som et
uttrykk for den feilaktige politiske linja til vedkommende som skrev
dette.
Det er også andre
utsagn vi vil ta avstand fra. Et slikt var utsagnet om at «mas om
sex er ikke voldtekt», noe som hovedsakelig satte den anklagede i et
dårlig lys. Vedkommende ble anklaget for å ha mast seg til sex, noe
vedkommende benektet hele tiden. Men en aktivist «forsvarte» altså
vedkommende med å si i sosiale medier at slikt ikke er voldtekt.
Vårt forbund mener at å presse noen til sex er et overgrep. Vi
mener sex krever verbalt eller nonverbalt samtykke. Uansett har den
anklagede hele tiden benektet at vedkommende maset eller presset til
seg sex, og vi fester lit til dette etter våre undersøkelser og
vurderinger.
Det ble også gjort
andre feil i behandlingen av saken, for eksempel at suspenderte ble
invitert til å delta i en demonstrasjon lokalt. Vi mener som
prinsipp, og vil for framtiden håndheve som praksis, at suspenderte
skal holde seg vekk fra all politisk aktivitet med andre aktivister,
om det er satt fram alvorlige anklager. Det vil si også aktivitet i
andre politiske organisasjoner enn den som har vedtatt suspensjonen.
Behandlingen av
denne saken, og feil gjort i den, var en del av det som ble kritisert
i et politisk oppgjør i forbundet våren 2018. Dette oppgjøret
innledet forbundets første store korrigeringskampanje. Denne rettet
seg mot det gamle lederskapet og den høyreopportunistiske linja som
det har ført gjennom hele forbundets eksistens fram til da. Vi ser
flere av feilene i saken, og flere av hendelsene som beredte grunnen
for saken, som uttrykk nettopp for denne opportunistiske høyrelinja.
Som eksempler på slike feil, som la grunnlaget for at det ble en
slik sak, kan vi nevne en mangelfull linje for sikkerhet og
organisasjonsvern, en elendig kaderpolitikk og en tilnærming til
politiske motsigelser blottet for prinsippfasthet. Hvordan et forbund
som kjemper mot prostitusjon kan samarbeide tett med noen som mener
kvinnekamp mot prostitusjon er «SWERF» og at «SWERF»-er bør
drepes, er rimelig absurd.
Som ledelse og
forbund har vi et kollektivt ansvar for det som gjøres i vårt navn.
Og dette har vært en del av det store politisk oppgjøret som
begynte i 2018. Dette er et selvkritisk oppgjør som på ingen måte
er over, men som har innledet en langvarig og omfattende
korrigeringskampanje som fortsatt pågår. I kampanjen har vi
identifisert, isolert, suspendert og ekskludert noen av de ansvarlige
for behandlingen av saken i 2017. Andre har meldt seg ut. Videre har
vi tatt organisatoriske grep for å sikre en korrekt behandling av
eventuelle anklager i framtida.
Spørsmålet om skyld eller uskyld er hovedspørsmålet
Vi holder like fullt
fast på at det viktigste spørsmålet i en slik sak er spørsmålet
om skyld eller uskyld. Man kan ikke felle dom over en uskyldig fordi
det er feil i saksbehandlingen. Hovedsida i spørsmålet mellom
behandling og resultat, er resultatet. At resultatet er korrekt er
overordna om behandlingen var korrekt. Vi mener også at hovedsida i
behandlingen var at den var korrekt, da den la vekt på undersøkelser
før man fatter vedtak. Dette er en korrekt, vitenskapelig og
prinsipiell tilnærming til spørsmålet.
Videre mener vi at
flere av saksbehandlingsfeilene rammet den anklagede i mye større og
mer alvorlig grad enn noen andre. Det er altså i hovedsak den
anklagde som fortjener en unnskyldning fra forbundet. Vi ber derfor
om unnskyldning, og erklærer igjen vår støtte og solidaritet med
vedkommende, samt vedkommendes nærmeste familie.
Som vi allerede har
vært inne på så har vår organisasjon blitt snudd på hodet etter
denne saken. En høyrelinje er drevet ut av organisasjonen og vi har
en ny ledelse. Denne nye ledelsen har også vedtatt nye
retningslinjer for hvordan varslersaker bør behandles, som vi i
grove trekk også vil jobbe for å iverksette i andre organisasjoner.
Slik vi ser det har vi dermed både lært av og tatt konsekvensene av
feilene i behandlingen av saken i 2017. Samtidig vet vi at det krever
kamp og utvikling å bli dyktige i å behandle slike saker. Vi ser
det som en del av formann Gonzalos mål om at kadre må være gode
kommunister, soldater og administratorer. Å behandle saker korrekt
er et politisk spørsmål hovedsakelig, men også et spørsmål om å
være en god administrator.
Videre selvkritikk og prinsippet om å gjøre undersøkelser
Forbundet må også
ta selvkritikk for andre sider ved saken. Forbundet skulle brutt
samarbeidet med anklageren lenge før vedkommende angrep forbundet
med denne saken. At dette ikke skjedde var en grov og farlig feil fra
den gamle høyredominerte ledelsen, en feil som satte en rekke folk i
fare og fikk svært negative konsekvenser. Det føyer seg inn i en
lang tradisjon i forbundet for å gi farlige folk en ufortjent
tillit. Man har praktisert en linje for at tillit er noe man får
umiddelbart, og som man må kjempe iherdig og langvarig for å miste.
Man har praktisert
en linje der enkelte overgripere ikke er blitt isolert raskt nok, og
der trakassering mot folk innenfor og utenfor forbundet ikke er blitt
tatt tak i på god nok måte. Det hviler et tungt ansvar på et
kommunistisk forbund, et ansvar forbundet ikke tok før 2018, men som
vi i dag forplikter oss til å jobbe iherdig for å leve opp til.
Forbundet må videre
ta selvkritikk for elendig sikkerhet, der deler av saksbehandlingen
for eksempel foregikk i sosiale medier(!). Det er et uttrykk for den
høyrelinja som dominerte i organisasjonen, og som fremmet en naiv og
selvsaboterende praksis for sosiale medier og generelt for arbeid på
internett. Det er et uttrykk for gjentatte og systematiske brudd på
forbundets egne vedtatte regelverk, som allerede var for dårlig, men
i det minste bedre enn praksisen til enkelte tillitsvalgte. Arbeidet
for å rette opp i dette er på ingen måte fullført i dag. Og vi
advarer alle revolusjonære mot å ta lett på slike spørsmål.
Når det er sagt, og
når den anklagedes uskyld er vektlagt som hovedsida i saken, må vi
igjen slå fast at det er et korrekt prinsipp at varslersaker må
undersøkes skikkelig og at man ikke kan konkludere før man har
undersøkt. Og dette må skje begge veier. Overgripere må avsløres
og isoleres, slik vårt forbund tross alt også har gjort ved flere
anledninger.
Videre er det
korrekt å gjøre en helhetlig vurdering. Undersøkelsene kan ikke
stanse ved analysen. De kan ikke bare bestå i å undersøke alle
sider ved saken så grundig man kan. Resultatet av undersøkelsene må
sees i sammenheng, vurderes opp mot hverandre i kontekst, og
konklusjonen må bevege seg fra analyse til syntese. Man må
oppsummere og konkludere.
Et farlig og hensynsløst angrep
Å offentliggjøre
denne saken er ikke noe vi tar lett på. Vi mener fortsatt at hensyn
til enkeltpersoner må veie tungt. Men den anklagede har selv bedt om
å få denne støtten. Og aktivister har bedt om at vi møter saken
offentlig for at anklagene ikke skal få stå der uimotsagt. Hensynet
til anklageren mener vi i dag faller helt vekk. Vedkommende har selv
eksponert seg og anklagene offentlig i en rekke kanaler, og særlig
vil vi legge vekt på at vedkommende gjentatte ganger har spredd
drapstrusler mot den anklagede og oppfordret sine kontakter i sosiale
medier til å følge opp drapstruslene. Vedkommende har for eksempel
hånet folk som fantaserer om å banke voldtektsforbrytere men som
ikke følger opp i praksis.
Vedkommende har også
eksponert andre aktivister og antifascister med navn og forsøkt å
eksponere arbeidsmetoder i kampen mot fascismen. Når vedkommende er
blitt spurt om det ikke er negativt om nazister angriper Tjen Folket,
så har vedkommende sagt at det ikke er noe problem om fascister
angriper fascister.
Da vedkommende brøt
med aktivistmiljøet som hen var en del av, saboterte hen først
Facebook-sidene og -gruppene til et tosifret antall antifascistiske
foreninger, kampanjer og lokallag, for eksempel lokallag av Nye SOS
Rasisme og Anti-Pegida-kampanjegrupper. De aller fleste av disse og
deres ansvarspersoner har vært totalt urelatert til saken eller dem
som hen ønsket å angripe og skade. Heller ikke dette virket å være
noe problem for vedkommende.
Denne
hensynsløsheten og viljen til å skade andre uten hemninger, ligger
også til grunn for at vi tar opp saken offentlig. Dette er en farlig
person som opererer målbevisst blant politisk og til dels sårbar
ungdom. Det er hevet over enhver tvil, og vi kjenner også eksempler
på, at vedkommende bruker andre mennesker, og at vedkommende
presser, sjikanerer og skader folk. Dette er en adferd som er
livsfarlig i politiske miljøer og som ikke kan aksepteres. Det blir
feil om vi ser dette, men ikke gjør noe med det.
Angrepene på Tjen
Folket har også ført til angrep på organisasjoner og personer i
andre land(!). Organisasjoner som har lagt til grunn at vår
organisasjon har rett til å undersøke og fatte beslutninger i
interne anliggender, og at en varslersak ikke kan etterforskes fra
den andre siden av jorda, har blitt møtt med ville verbale angrep og
trusler. I enkelte tilfeller har det gått enda lenger.
Identitetsopportunisme og sosiale medier i en giftig cocktail
Alt dette springer
ut av en marginal identitetsopportunistisk retning med et visst
fotfeste i sosiale medier i vesten. Dette er en tendens som også får
næring av krefter som jobber fordekt for å skade radikale miljøer.
Det gjelder for eksempel talløse anonyme nettroll som like gjerne
kan være nazister eller rene sabotører som noe annet. Sosiale
medier er fulle av anonyme profiler som strekker seg langt for å
skape forvirring blant revolusjonære. Hvem som er ærlige
revolusjonære ungdommer, og hvem som er noe helt annet, er vanskelig
å vite sikkert. Men vi ser at stadig flere seriøse revolusjonære
grupper og aktivister, bruker mindre og mindre tid og krefter i
sosiale medier og at mange deaktiverer kontoer og avstår helt fra
det giftige “debattklimaet” i slike fora. Vi ser dette som en
positiv og nødvendig utvikling. Facebook, Tumbler, Reddit, Twitter
og en rekke andre fora har mange svært uheldige og direkte skadelige
karaktertrekk. Alle revolusjonære bør behandle disse med stor
varsomhet. Og en av de farlige sidene er hvordan disse er en
tumleplass og et klekkeri for intrigemakeri og nettbaserte
hetskampanjer.
Vi anbefaler en
tekst om identitetsopportunisme publisert av Red Guards Austin for
noen år siden, til videre studier i temaet.
Ideologisk er denne
politiske tendensen postmodernistisk og dekonstruktivistisk, den
dekonstruerer virkeligheten ved å si at ideer skaper materie, og
ikke omvendt (og marxistisk) at materien er opphav til ideene. Den
legger større vekt på ord og identitet, enn på økonomi, sosial
klasse, andre sosiale forhold eller politisk makt. Den anerkjenner
ikke vitenskapelig sannhet men opererer med «min og din sannhet» og
teorien om at man bare kan forstå det man selv har opplevd. Den er i
sitt vesen liberal og antikommunistisk. Og den må med nødvendighet
føre til selvmotsigelser, slik vi ser i denne saken der anklager mot
Sam Erbs avvises, mens vedkommende krever å bli trodd fordi
«varslere aldri lyver». Eller slik vi ofte ser at identitet settes
opp mot identiet, at transaktivisme settes opp mot kvinneaktivisme og
så videre. En slik linje må føre til splittelse, og gjør det også
overalt der den har fotfeste i politiske miljø i den vestlige
verden.
Angrepet og potensielt fatale konsekvenser
Vi offentliggjør
her også en del eksempler på anklagerens og hens medsammensvorne
sin praksis. Dette viser noe av det sakskomplekset vi har
undersøkt og hvordan vi etter en helhetsvurdering konkluderte slik
vi gjorde. Det viser også noe av intensiteten og faren som ligger i
dette angrepet, og hvor skruppelløst det er.
At angrepene ikke
har ført til mer alvorlige konsekvenser er bare et en heldig
tilfeldighet. De har selvsagt gjort stor skade for den som er hengt
ut og har blitt truet, men kunne også raskt ha ødelagt liv,
organisasjoner og ført til vold.
Det må også
understrekes at vi fortsatt ikke har fasit på hva angrepene kan føre
til. Vi vet ikke hva som kan skje i framtida. Den anklagede er hengt
ut med navn og bilde ovenfor titusenvis av mennesker. Anklagene
ligger på internett. I flere miljø er det blitt hisset opp til vold
og drap. Anklageren og Sam Erbs har igjen og igjen skrevet i
forbindelse med saken at man skal skrive “drep voldtektsmenn” med
tarmene (!) til den siste voldtektsmannen de dreper, sammen med navn
og bilde på den anklagede. Og forbundet Tjen Folket, og alle (?) som
de forbinder med forbundet, stemples som fascister. De driver overfor
dem som måtte lytte til dem, en kampanje som legitimerer omtrent hva
som helst.
Det er verdt å
dvele ved dette, for konsekvensene av angrepet kunne på kort sikt
blitt fatale – og kan fortsatt bli det. Det er noe som må tas på
alvor i vurderingen av saken og behovet for at vi offentliggjør et
svar på angrepet.
Avslutning
Avslutningsvis vil
vi overfor kamerater og masser understreke at vårt forbund kjemper
for alle virkelige ofre for overgrep. Særlig kvinner undertrykkes i
dag av patriarkalske strukturer som er vevd sammen med kapitalismen.
Vi vil iherdig bekjempe seksuell trakassering og seksuelle overgrep
overalt der vi kan. Vi forplikter oss til å skolere våre
tillitsvalgte i å håndtere anklager og varsle når de kommer, og å
behandle dem prinsipielt og korrekt, å søke sannheten uten
forutinntatthet og å kjempe for å avsløre og isolere overgripere
fra alle miljø der vi har noen innflytelse. Vi skal kjempe for at
ingen som opplever trakassering eller overgrep skal være redde for å
varsle vårt forbund, og at de skal være trygge på at vi behandler
saker med det største alvor og at trakassering og overgrep får
konsekvenser.
Vi understreker at
fremtidig saksbehandling ikke vil skje i full offentlighet og at vi
heller ikke i denne saken ville gått ut offentlig, om det ikke var
for at det ble drevet, og fortsatt blir drevet, en svertekampanje mot
oss i sosiale medier.
Vårt forbund har
isolert overgripere ut av våre miljø ved flere anledninger de siste
10 årene. I et enkelt og særlig alvorlig tilfelle, der vedkommende
ble angiver og informant, har vi valgt å eksponere vedkommende
offentlig med fullt navn. Kampen mot overgripere ser vi i særlig
forbindelse med kampen mot kvinneundertrykking og vold mot kvinner. Å
slå ned på overgripere og isolere dem fra revolusjonære bevegelser
er avgjørende viktig for vårt forbund.
Vi mener det i
hovedsak er det vi har gjort i denne saken også, tross våre feil og
mangler, der vi gjennom grundige undersøkelser og diskusjoner har
avslørt en overgriper som med en kynisk og skruppelløs agenda har
forsøkt å ødelegge et liv og en bevegelse.
Tjen Folket – kommunistisk forbund, Norge
Mai 2019
Vedlagt er noe
dokumentasjon fra praksis i sosiale medier. Dette er på ingen måte
en fullstendig oversikt, og er kun ment for å gi et inntrykk og noen
eksempler. Det dokumenterer tydelig forbindelsen mellom anklageren og
Sam Erbs, samt den politiske linjen de følger for angrep på den
revolusjonære bevegelsen.
Dokumentasjon:
Anklagerens profiler er markert med en oransje firkant over profilbildet.
Luca (anklageren) forsvarer overgriperen Sam Erbs:
TJEN FOLKET 